Psykologiens historie - hele (jan 1, 470 BC – dec 31, 2018)

Description:

Betegnelsen psykologi stammer fra 1400-tallet, mens avhandlinger «om sjelen» og diskusjon av ulike psykologiske grunnspørsmål er kjent fra oldtiden, med Aristoteles som den toneangivende filosof. Frem til 1800-tallet dreide en stor del av disse skriftene seg om forholdet mellom sjelens ulike deler, evner eller krefter, ofte kalt fakulteter.

Inspirert av britisk erfaringsfilosofi ble det etter hvert (1700–1900) mer vanlig å definere psykologien som studiet av bevisstheten og dens forestillingsinnhold, som man gjerne antok var knyttet sammen ved assosiasjoner (assosiasjonspsykologi).

I annen halvdel av 1800-tallet etablerte det seg en ny «vitenskapelig» psykologi, i første rekke i Tyskland, og representert ved fagpersoner som G. T. Fechner, H. Helmholtz, W. Wundt). Denne psykologien førte med seg en etablering av psykologiske laboratorier, hvor enkle mentale prosesser (sansning, persepsjon, assosiasjoner, hukommelse) ble studert eksperimentelt. Forskere fra mange land, også fra Skandinavia, besøkte de tyske laboratoriene for å bli innviet i den nye psykologien.

I England (ved særlig Francis Galton) og USA (ved William James, James Cattell, Granville Hall) tok psykologien før århundreskiftet en dreining i funksjonalistisk retning, ved at en også begynte å interessere seg for individuelle forskjeller, utviklingspsykologi, dyrepsykologi og psykologiens praktiske anvendelser. Innflytelse fra Darwin og evolusjonsteorien spilte da en avgjørende rolle.

Store deler av psykologien på 1900-tallet kan fortsatt oppfattes som funksjonalistisk. Av andre store retninger som preget utviklingen av psykologien i perioden ca. 1910–60, var de viktigste behaviorismen, grunnlagt av J. B. Watson i USA, gestaltpsykologien (ved Wertheimer, Köhler og Koffka), som oppstod i Tyskland, og psykoanalysen, utviklet av Sigmund Freud i Wien. Alle disse retningene tok på forskjellig måte avstand fra den tidligere bevissthetspsykologien.

Noen behaviorister hevdet at man i det hele tatt ikke skulle befatte seg med mentale prosesser, men med atferden og de situasjoner som fremkaller den, ofte beskrevet som stimulus-respons-forbindelser (såkalt S-R-psykologi). Gestaltpsykologene tok avstand fra alle forsøk på å analysere bevissthet og atferd i enkelte elementer, og rettet i stedet oppmerksomheten mot de mentale «helheter» (gestalter).

Psykoanalytisk teori bygger på side på en grunnantagelse om at det bevisste sjeleliv er sekundært i forhold til mer grunnleggende ubevisste drifter, konflikter og prosesser. Retningene var også svært forskjellige med hensyn til forskningsmetode (eksperimentelle dyrestudier i behaviorismen og kliniske kasusstudier i psykoanalysen), og hvilke psykologiske temaer man hevdet sto sentralt (læring, persepsjon, motivasjon).

I perioden etter den annen verdenskrig har hovedtyngden av psykologisk forskning foregått i USA, hvor det rundt 1960 også oppstod nye retninger i delvis opposisjon til de etablerte. Blant de nye var humanistisk psykologi (ved særlig Maslow og Rogers), som tok avstand fra det som ble oppfattet som lite menneskelige trekk ved behaviorisme og psykoanalyse, og kognitiv psykologi, som var inspirert av datateknologien og blant annet bestod i forsøk på å utvikle detaljerte modeller for de mentale prosesser man mener må inngå i f.eks. oppmerksomhet, hukommelse og problemløsning.

Etter 1960 har psykologien imidlertid først og fremst vært preget av fremveksten av et stort antall teoretiske emner og områder for fagets anvendelse, en utvikling som har gitt et friere forhold til de tradisjonelle «skoleretningene».

I Norge grunnla filosofiprofessor Anathon Aall det første psykologiske institutt ved Universitetet i Kristiania i 1909, mens Harald K. Schjelderup ble den første professor i psykologi, da han i 1928 fikk omgjort sitt professorat i filosofi. Schjelderup hadde en bakgrunn både i tysk eksperimentalpsykologi og psykoanalyse, og bidrog til å bygge bro mellom ulike retninger.

For å lese om psykologiutdannelsen og -profesjonen i Norge, se artikkelen psykolog.

Teigen, Karl Halvor. (2017, 29. mars). Psykologi. I Store norske leksikon. Hentet 15. mai 2018 fra https://snl.no/psykologi.

Added to timeline:

Date: