William James Funksjonalismen far (feb 24, 1842 – jan 1, 1910)

Description:

I England (ved særlig Francis Galton) og USA (ved William James, James Cattell, Granville Hall) tok psykologien før århundreskiftet en dreining i funksjonalistisk retning, ved at en også begynte å interessere seg for individuelle forskjeller, utviklingspsykologi, dyrepsykologi og psykologiens praktiske anvendelser. Innflytelse fra Darwin og evolusjonsteorien spilte da en avgjørende rolle.

Funksjonalismens grunnlag: William James (1842-1910)
• Utdannet lege (1869). Lærte seg filosofi og psykologi på egen hånd. Regnes ofte som den største amerikanske psykolog noensinne.
• Hans bestefar var en av Amerikas rikeste menn. William vokste opp på forskjellige steder i USA og Europa. Familien brukte opp bestefars penger ved å beskjeftige seg med ting som ikke kastet av seg så mye penger. Filosofi.
• En bror var forfatteren Henry James
• Ernest Hilgard: William James’s “Principles still remains psychology’s great book.”
• “Showed extraordinary pro-mise of becoming a remark-able, perhaps even great painter.” - John La Farge
• Spøkefull, men alltid med en tristhet over seg. Nervøs. Kroniske søvnproblemer. Glad i trening og fysisk aktivitet. Ambisiøs. Svært åpen overfor måter å tenke og forstå ting på.
• “Always a rebel, an outsider.”
• Plaget av depresjon og ulike kroppslige plager
• Prøvde bl.a. hasj, meskalin, opium, geitetestikler, helbredelse ved bønn, spiritualisme -- med blandet resultat
• En livskrise endte da han bestemte seg for å tro på fri vilje. Han følte dette ga mening til hans liv og psykologi for resten av livet.
• William James var den første funksjonalismen (som Jesus for kristendommen)
• Flyttet mye rundt for at barna skulle gå på gode skoler. Faren ble aldri fornøyd med skolene guttene gikk på. Rotete skolegang.
• Har påvirket psykologien i dag mer enn de fleste.
• Følte seg som en outsider, ikke som en del av borgerskapet, selv om det så slik ut utenfra. Kom fra en rik familie, utdannet lege osv.
• Klarte aldri å bestemme seg


James: Psykologi som biologisk vitenskap
• Tross sine private holdninger så James psykologi som naturvitenskap, som biologi
o Gjorde dog få empiriske undersøkelser selv
• Men publiserte eksperimentelle studier av svimmelhet hos døve (langt mindre enn hos hørende), samt subjektive effekter av lystgass
• Viktig synspunkt: Psykologien må studere menneskers tilpasning
• All adferd, alle psykologiske tilstander, er ifølge James produkt av variasjon, selektert av sine konsekvenser.
• Gjorde få undersøkelser selv, var mer opptatt av å sette sammen andres kunnskap og finne frem til prinsipper. Ble viktige fordi de kunne trekke sammen mye forskjellig kunnskap, og se det store bildet.
• Hva selekterer naturen frem? Vi kan forme miljøet rundt oss, men miljøet former også oss. Vi må la oss forme, hvis vi ikke tilpasser oss miljøet klarer vi ikke oppnå målene våre. Selektering foregår både over generasjonene og her og nå.
• Mennesket er for eksempel selektert til å være gode til bens. Mennesket er en vandrer.

James og selvet
• Funksjonalistene var lite opptatt av personlighet
o En viktig kime lå likevel hos James, som drøfter selvet. Viktige elementer er:
o Kropp, utseende, men også eiendeler
o Hvordan andre ser en
o Psykologiske egenskaper: Evner, karaktertrekk, men også minner
o Følelser som stolthet, skam, nederlag. De viser hva som er viktig for oss
o Bestemmes av forholdet mål/resultat

James og viljen
• Å forestille seg en handling uten mot-forestillinger innebærer at handlingen er et faktum
o Vår tids forskning tyder også på at adferd kan initieres helt uten relevante bevisste forestillinger
• Det “ideomotoriske prinsipp”:
o “Cognition is incomplete until discharged in an act.”
o Vi tenker for å handle
o “There is no sort of consciousness … which does not … tend to discharge into some motor effect.”
o Moderne forskning på priming støtter dette
o F.eks. går folk saktere når “gammel” blir primet (har puslet sammen gamling-ord, folk som har puslet nøytrale ord går fortere)
• Eksempel: Ligger under dyna og vil ikke stå opp på kaldt gulv. Forestilling blir til handling idet man ikke lenger har noen motforestillinger. Forskjellen på å bli liggende og det å stå opp. Initiering av atferd.
• Vi overvurderer nok hvor mye vi styres av bevisste planer og intensjoner
• Hjernen vår gjør ting på mest mulig økonomisk måte. Det som kan automatiseres blir automatisert. Det er ikke nødvendigvis bevisst styring som skal til.
• Folk påvirkes av ting de ikke merker selv. Eksempel: Folk holder kopp med kald eller varm drikke når de møter nye personer. Hvis de holdt varm kopp syns de personen de møtte var en varm person og omvendt. Folk tror ikke selv at de ble påvirket, selv om man forteller dem om hypotesen for testen de ble utsatt for. (har ikke latt seg replikere i alle tilfeller, finnes andre primingforsøk som har bedre effekt)
• Priming: Vidt begrep. En prosedyre som når du har gjennomgått den reagerer annerledes på en stimulus eller en situasjon enn du ellers ville gjort. Varm/kald kopp (over) er et eksempel på priming.
• Vi har blitt mer selvkritiske nå enn før. Også innen psykologien, spesielt sosialpsykologien. Mer fokus på at forskningen skal være reproduserbar.
• (Ulik type stemingsleie kan også ha effekt på atferd=

James: Andre synspunkter
• Bevissthetens funksjon er overlevelse
• Mennesker er ikke særlig rasjonelle – det kan være viktigere ting enn det rasjonelle for overlevelsen. Vi trenger andre – sosiale ferdigheter har blitt selektert frem. Å tenke som gruppa kan være fordelaktig og dermed på et vis rasjonelt, selv om gruppa tar helt feil.
• Tenkning påvirkes av vår fysiologi
• Antagelser bestemmes ofte av følelser
o Følelse kan være rasjonalitetskriterium
• Hva er da følelser?
o De er hendelser i kroppen. Fysio-logiske endringer skyldes ikke følelser. De er i stor grad følelsene. Følelser er en reaksjon
• Mye hos James kan finnes igjen i moderne psykologi

Added to timeline:

Date: