Realisme (jan 1, 1850 – jan 1, 1890)

Description:

Svein om kritisk realisme (1870-år)

Idéinnhold: Frihet og sannhet
sann og objektiv skildring er mulig (positivismen)
mennesket har fri vilje og kan ta frie valg
mennesket er styrt av fornuften
fordommer og overtro kan overvinnes via fornuft og opplysning
samfunnet kan bli ledet av fornuft
tro på enkeltmenneskets muligheter, individualismen
enkeltmennesket skal kjempe for sin personlige sannhet og leve etter den selv om det kan føre til konflikt med samfunnet.

På 1870 og 1880-tallet gled realismen av og til over i naturalismen, som i enda større grad fokuserte på samfunnsproblemer og urettferdighet, og nyromantikken, som i stedet tok for seg subjektiv opplevelse, følelser og fantasi. (SNL)

I Norge er pionerverket innen realismen Camilla Colletts Amtmandens Døttre fra 1854/1855, som også er en av de første romanene i Norge. Collett ble etterfulgt av forfattere som Alexander Kielland (Garman & Worse,1880), Jonas Lie (Familien paa Gilje,1883), Henrik Ibsen (Et dukkehjem, 1879) og særlig Bjørnstjerne Bjørnson med skuespill som En Fallit fra 1875 og Det ny System fra 1879 samt romanene Magnhild fra 1877 og Det Flager i Byen og på Havnen fra 1884. Bjørnsons realistiske skrivemåte var på mange måter etablert allerede med bondefortellingene fra slutten 1850-tallet.

I norsk litteraturhistorieskriving er det vanlig å si at realismen på 1870- og 1880-tallet av og til gled over i naturalismen, som i sterkere grad så menneskene bestemt av sin arv og sitt miljø. Amalie Skrams bøker om Hellemyrsfolket er her et hovedeksempel. På 1890-tallet oppstod så en nyromantisk strømning, og på samme tid, både nasjonalt og internasjonalt, starter modernismen som en ny litteraturhistorisk hovedepoke. (SNL)

Svein: realismens skrivemåte i romaner:
Objektivitet, men ikke nøytralitet: Fortellerens følelser og meninger skjules gjennom tydelige stilgrep – showing
Ironi, sarkasme, humor
Fortelleren er tilbaketrukket - henvender seg ikke lenger direkte til leseren som en allvitende forteller
NB: Gjelder ikke alltid Kielland
Personene karakteriseres gjennom replikk og handlinger som i et drama (scenisk framstilling)
Skiftende synsvinkel og skiftende intern og ekstern personfokusering
Borgerlig perspektiv
In medias res-åpning
Muntlig og hverdagslig stil, realistiske replikker, delvis dialektpreget
Korte sideordnede setninger og ufullstendige setninger (ellipser)
Metonymi. Enkelttrekk står for helheten (pars pro toto). Dikteren velger ut og konsentrerer seg om de karakteristiske og typiske hendelsene eller detaljene
Kontraster i personer og miljø
Personene er ofte typer, representanter for en bestemt sosial gruppe eller en bestemt mening
Innskutte allegorier – realisme?

Added to timeline:

Date: