Moderne Norsk (jan 1, 1525 – nov 23, 2020)

Description:

Da dansk avløste norsk som skriftspråk betydde det ingen stor omveltning for nordmenn flest; talemålet var dialektene, i byene med innslag av dansk, som i vekslende grad farget uttalen og ordforrådet hos de forskjellige sosiale lag. Etter 1550 vokser det frem en ny norsk litteratur med skrifter av blant andre Absalon Pederssøn Beyer, Jens Nielssøn og Peder Claussøn på et blandingsspråk av dansk under innflytelse av norsk talemål. Dette blandingsspråket er utgangspunktet for det moderne bokmål.

Henrik Wergeland la frem et program for fornorsking (1833), med forslag om norske skrivemåter som Hugg, Vilje, Haga (for Hug, Villie, Have). Mer kjent er artikkelen hans Om norsk Sprogreformation, der han særlig råder til å ta opp målføreord for å berike skriftspråket.

Det nasjonale gjennombrudd i 1840-årene førte til en språklig fornyelse på flere måter. Asbjørnsen og Moes gjenfortelling av folkeeventyrene gav grunnlaget for den nye norske prosa, som gjennomførte norsk stiltone i det tradisjonelle skriftspråket. Samtidig tok overlærer Knud Knudsen opp arbeidet for fornorsking på alle områder av språket (ordforrådet, orddannelse, bøyning, rettskrivning, uttale).'

Det norske språkstadiet etter 1525 blir kalla moderne norsk eller nynorsk. Gjennom arbeidet til Ivar Aasen blei norsk til eit skriftspråk att på 1800-talet, under namnet Landsmaal (det vil seie målet for heile landet), frå 1917 skrive landsmål, og sidan 1929 kalla nynorsk (i motsetnad til gamalnorsk).

Added to timeline:

Date: