Statsrådssaken (feb 1, 1872 – jun 1, 1891)
Description:
Statsråd=medlem av regjeringen
->Statsrådssak
->Vetostrid
->Riksrett
->Parlamentarisme
-Statsrådene skulle ikke ha adgang til Stortinget, og det skulle være klare skiller mellom de tre maktene
-Deler av Stortinger, med Johan Svedrup i spidde, ønsket å øke sin makt -> 1869 vedtak om årlige stortingsmøter
-Sverdrup ønsket at statsrådene skulle møte i Stortinget.
Hvorfor?
*Så stortinget kunne stille spørsmål til statsrådene
*så stortinget kunne kontrollere og påvirke statsrådene i større grad
*Så stortinger ble gjort med ansvarlige overfor Stortinget.
Regjeringen og kongen er imot disse forslagene, fordi de vil redusere deres makt og gi stortinget mer makt.
Stortinget ønsker å endre Grunnloven
->Vedtar at statsrådene skal ha adgang til Stortinget (vedtatt med samme ordlyd tre ganger (1874, 1877, 1880) slik at kongen ikke har vetorett den siste gangen.
Vetostrid
*Grunnloven sier at kongen har utsettende vetorett (2 ganger) i vanlige lovsaker
-Om en lov vedtas av stortinget tre gang blir loven vedtatt
-Grunnloven sier ikke noe om krongen har vetorett i endringer i Grunnloven
Saken rundt endring i grunnloven førte til Uenighet:
Kongen (og regjeringen) mener kongen har absolutt veto i grunnlovssaker
Stortinget mener kongen jun har utsettende veto i grunnlovssaker
Sverdrup og stortinget ønsket å stille regjeringen for riksrett
Hvorfor? Fordi de ikke fulgte Stortingets vilje og fulgte lovvedtaket
Riksrett: en særdomstol som kan dømme medlemmer av Høyesterett, Regjeringen eller Stortinget om de har gjort noe straffbart i tjenesten
For å starte riksrettsaken/dømme regjeringen, så må Sverdrup ha et stort flertall i Stortinget
-Dette pga. delingen av Stortinget i Odelstinget og Lagtinget.
Added to timeline:
Historie - embetmansstat til folkestyre
Tidslinje fra 1814 til 1884
Date:
