Demokratisering av Norge

Some event happened

Kontinentalsystemet/Fastlandssperringen Napoleons forøk på å ramme britene. Han innførte en økonomisk blokade for STB. Umulig å importere fra SBT: Hadde en effekt:arbeidsledighet og sosial uto MOTTREKK: totalblokade av Europeiske varer: Amsterdam rammet, økonomi i stå, Napoleon upopulær. SBT handlet med ikke-europeiske land 1807: Flåteranet: Napoleonskrigene når DM DM-flåten er stor, både Napoleon og SBT vil ha den. Norge: stor flate og fin plassering. SBT: krever flåten-sier nei- bombaderer København og

Russland Bryter fastlandblokaden. "hvis de bryter den kan andre bryte den" Marsj mot Moskva=Katastrofe

1808: Russland blir lovt Finland som har vært svensk siden 1300

1809: Direkte følge av at Russland tar Finland: Kong Gustav 4. avsatt ved statskupp. Eneveldet avskaffet. Konstitusjonalt monarki. Gamle Karl 13. blir konge

1810: Jean Baptiste BErnadotte tar navnet Karl Johsn og blir arvtrager til den svenske tronen. Sitter med maken. Hans taktikk: Istedenfor å gjenvinne Finland: ta N - Deal med Russland: Dere kan beholde Finland hvis dere hjelper oss å ta N - Deal med STB og Preussen: Støtter dem i krigen hvis de får N. Sverige inn i krigen mot Napoleon Sender hæren nedover mot Danmark etter Napoleons nederlag i Leipzig. stoler ikke på stormaktene

1814: Kieltraktatet Avtalen om overlevering av Norge fra Danmark 14. januar. Personalunion Danskekongen Kristian Fredrik vil ikke gi fra neg N Leder motstandsbevegelse og drar rundt i N for å søke støtte Møter nordmennenes ideer: Folkesuvereiniet; Det må være opp til nordmennene å betsemme regjeringsform og konge Opplysningstiens ideer agrumenterte fir konsitusjonelt monarki KF kalte inn til riksforsamling på Eidvoll cc

Riksforsamlingen: 112 menn - Selvstendighetspartiet: Selvstendig stat med Christian Fredrik som konge. Flertallet - Unionspartiet: Løs union med Sverige

1. mai Første Grunnlovsutkast Påvirket av den franske og amerikanske grunnloven og amerikas uavhengighetserklæring

17.mai Ferdig grunnlov Bygd på prinsipper om folkesuverenitet, maktfordelin of borgerrettigheter Stemmerett til menn overr 25(30-40 %) Jøder og Jeuitter ingen adgang Maktfordelingsprinsippet

- flere land kom til norge for å gøle opp Kieltraktaten Svenskene, Nordmennene og CF kommer ikke til enighet Liten krig med sverige, CF kapitulerer=kritikk Mossekonvensjonen: - forhandlingen ikke overkjøring -CF abdiserer - Løs union med Sverige: felles konge og utenrikkspolitikk - Personalunion: Norge et selvstendig rike, og Eidsvoll grunnloven godtatt etter tilpassing til den kommende svenske unionen 4.nov KJ store innrømmelsen: hvorfor? - Hastverk: før stormaktene ombestemmer seg - Unngå krig - Populær

Utviklingen av parlamentarismen i Norge: - Det var få som stemte - Statsrådene som ikke ville ha en innføring av ministeransvarlighet. I frykt om at stortinget skulle ha mer makt over regjeringen. Kongen/statsrådene nektet å sanksjonere loven og gjorde det tre ganger - Grunnloven: kongen usettende veto i to saker, rett til å nekte å sanksjonere to ganger. Men han mente at han hadde absoutt veto i grunnlovssaker.

1882: valgdeltakelse 72 %, venstresiden vant. - Odelstinget, fyllt av venstrepartiet, tok riksrett tiltale mot regjeringen Selmer. Storinget sto på sitt og 1872 gikk 74/114 stortingsrepresentanter inn for å kunngjøre loven gyldig uten kongens sanksjon-. - Riksrett neste skritt: Dersom et regjeringsmelem eller stortingsrepresentant utfører handlinger som er i strid med Grunnloven, skal velkommende stilles for riksrett. Dommen faller 1884.

1884: dommene falt, de fleste funnet skykdig. Ble fratatt emdede. Ved å fraråde kongen å sanksjonere loven, - Oscar 2: kongen utpekte høyreregjeroing, selv om flertallet var venstre. Dårlig mottatt, måtte be Sverdrup om å danne ny regjering. Norges første regjering med utgangspunkt i flertallet og som sto ansvarlig ovenfor stortinget.

Venstreside, ledet av Johan Sverdrup Valgkamp 1882 på Stiklestad med Bjørnson

1820: Dampsip lanngs kysten - båttrafikk Fyrvesen utbygd 1830: Veiutbygging, antall kilometer vei fordobles 1854: Første jernbane mellom Eidvoll og Christiania Flere etterhvert - bedre postvesen og de førse telefonlinjene

1880: Fagforeninger Klassebevissthet. Fagforeningene: Streikaer Arbeidsgivere: LOckout( Stenge arbeidere ute av arbeidplassen) 1915: Myndighetene skal gripe inn når ingen kommer til enighet. Ulykkel og sykeforsikring for arbeidere

Vinteren 1860: - : ille vinter, sen vår, , storflom i juni, Stor og laaang flom. Fiske og jordbruk dårlig. Befolkningsoverksudd: volkevekst og effktivisering av jordbruket Nordover, byer, utlandet(Amerika) - Mange flyttet fordi de manglet jord, flyttingen til Nord-Norge økte med kommunikasjonsmulighetene ble betre

Vinteren 1860: - : ille vinter, sen vår, , storflom i juni, Stor og laaang flom. Fiske og jordbruk dårlig. - Befolkningsoverksudd: folkevekst og effktivisering av jordbruket--> Nordover, byer, utlandet(Amerika) - Mange flyttet fordi de manglet jord, flyttingen til Nord-Norge økte med kommunikasjonsmulighetene ble betre

- Tungindustrien 1905: elektrokjemisk og elektotungmetallisk industri, krevde mye energi=fossekraft. Ved vossene: kraftverk. Vokste frem ny tettsteder ogbyer: Rjukan. - Trengte kapital: norsk industrugründere avhengige av utlandinger. 1909: 85% eid av utenlendinger - Konsesjonsloven: Alle utlendinger og aksjeselskaper måtte ha konsesjon av myndighetene til å kjøpe opp fosser eller andre naturressurser. Skog=ikke lov å kjøpe av utlendinger. Ved bygging av kraftverk og fabrikker: norske arbeidere og

Til byene - Nye tettsteder vokste frem, tilflyttingen til de gamle byene - 1875: 58 % av Christianias befolkning var ikke født der - Dra til byen = ikke det samme om å finne lykken - Stor fattigdom i byene, innflyttere fikk dårligere bosted og lønn - Boligbyggingen gikk saktere enn befolkningsveksten, ledve trangt og usunt - Flere fabrikkarbeidere, ogsp kvinner, men fikk dårligere betalt. Bedre enn å være tjenestekvinne, bedre status og fritid. - Arbeidskvinnene: unge og ugifte. Sluttet når de ble gift

Til Amerika - Kvekere drar til Amerika fra Norge i 1825 o Dro bla fordi man måtte være kristen i Norge o Christiania ble den 3. største utvandrerhavnen o Folk fulgte på etter hvert - Push-faktorer o Religion: kvekere,haugianere (lekfolk drev med forrkynnelse og arrangementer, uten godkjennelse av sogneprestem) o Politisk opposiasjon: Markus thrane, arbediderbevegelsen, bevegelsen ble etter hvert mer radikal 1851: thranittene i revolusjon. Han + 200 arrestert o Økonomiske og sosiale forhold. Sterk befo

Etablering av politiske partier Høyre og venstre 1887 Ap Lenge: uvilje mot partisystem Ideal: stortingsrepresentanter, representerer velgere ikke grupper Gjennom organisasjoner: folk får mer innflytelse på samfunnet. Arene for nye gr. der de fikk erfaring og makt ved å delta i diskusjoner, i møter, i styret - Foretninger: mer engasjement blant folket. Ny politisk kanal. o Det norske misjonsselskap o Den norske forening mot brennevinsdrikk o Arbeiderfoeninger o Sangforeninger

Krav om bredere stemmerett - Sammfunnsendringene føste til at andelen av befolkningen som kunne stemme sank - En større del av befolkningen var i industriarbeid , og dette gjorde de gamle stemmerettighetskriteriene utdaterte - 1884: stemmeretten utvidet. Alle menn med minstelønn de betalte skatt av, fikk delta i valg. Kravene om kvinnelig stemmerett tydeligere

Misnøye med utenrikspolitik - Bare USA og STB større hanselflåte enn norge - 1884: 50 000 nordmenn sysselsatt i handelsflåten. Hadde ikkje egen utenrikstjeneste, unionen med Sverige. Kontrollen hadde Sverige. For svenskene var ikke skipsfarten like viktig. var ikke interessert i de samme områdene. I havnene hvor norges skip var manglet ofte svensk-norsk representasjon - Mengelen på egen utenrikstjheneste ble mer og mer alvorlig samtid som skipsfartsindustrien økte. - Stortinget: kravet om norsk repr

Ut av unionen - Norge kom med forslag til likelydende lover 1904, de svenske litt denere. Viste seg at de var veldig ulike. Norge: ville ha egne konsuler. Sverige: vil ikke ha selvstendig norge norsk utenrikstjenese= svekke unionen. Skal få lov til å avsette norske konsuler - Ikke godt mottatt sv norge - La frem lovforslag om eget norsk konsulatvesen for oscar 2. Han sanksjonerte ikke loven. Regjeringen gikk av. Norge hyllet dem. - Christian Michelsen: opplyste om at kongen ikke hadde vedkjent at ha

Et selvstendig, demokratisk Norge - Folkeavstemning om unionsoppløsning i August: nesten alle svarte ja - 1905: baren menn, men kvinnene ville med, men vikk ne av stortinget - Krvinnene: drev underskriftskampanje - Beviste a de kan handle som selvsetndige politiske vesner - 1907: kvinneligstemmerett nok en gang debattert= begrenset stemmerett for kvinenr’ - 1913: allmenn kvinnelig stemmerett

1799-1815 Frankrikes militærdiktatur og Erobringsmakt. Napoleon har makten i Frankrike. han blir populær fordi han rydder opp i kaoset etter revolusjonen. Han erobrer store områder i mellom og øst-Europa, samt Spania. Slår Russland og Preussen.

1810-1811 På sitt største i Europa

Barkebrødtider 1807-1814 Handelsblokaden blir en katastrofe for Norge. Skip blir beslaglagt, 5000 satt i prisonen. Eksoprt av fisk og relast går ikke, og heller ikke import av kort fra Danmark(1/2 av alt kornet). 1808 og 1812: Avlingene slåt feil, hungernød Krigs- og blokadeårene leder til alvorlige interresemotsetninger mellom B og N. Kritikk pga hungersnød og kollaps av ekrporternæring. Særig handelsborgere vil ha en ny utenrikspolitikk. Kongen skulle jo sørge for at N ikke skulle gp sultne-

Norge: - Homogen befolkning - Store ulikheter pga geografi og høye fjell og sosial avstand. - Jordbruket endres: Effektivisert, hang sammen med bedre kommunikasjon Utover 1800: -bedere najonalfølelse 1840: nasjonalromantikken 1876: Allemnn verneplikt Eket skriftspråk Asbjørnsen og Moe samler folkeeventyr Ikke dansker eller svensker 17.mai1870: 1. 17-mai barnetog 1800: en del innvandrere. Sverige og Finland. Etter opphevelsen av jødeparagrafen: Jøder flyktet fra Russland

- Kongens makt svekket, mens stortingets vokste. De påfølgende kongene var ikke like flinke som KJ, så statsrådene får mer makt. - Stortinget nektet å gi fra seg sine grunnleggende rettighter. Alle forslag som kan gi dem mindre makt: forkastet - Stortingets makt øker i takt med statsbudsjettet som vokser med økonomien.

Skolen blir forbedret: 1827: minst 2mnd. omgangsskoler fra 1840: Lærere bedre utdannet og bedre anett 1860: Faste skoler på landsbygda etter 1860: kvinnelige lærere. inntrodusert til politikkens verden 1889: 7-årig folkeskole - middelskoelr og gymnas

Jordbruket effektiviseres - Kalles hamskiftet: overgangen fra selvberging til salgsjordbruk og pengehushold. Ange hadde inntekter ved siden av jordbruksproduktene, som hogst og fiske. - Årsaker bak hamskiftet?: Folk forlot bygda, samtidig som transportmidler kom--> tilngang på utalandske produkter: lønte seg ikke å produsere korn i Norge. De tok i bruk nye maskiner, slåmaskinen. Større produksjon med færre mennesker. Større kommunikasjon, større marked for bøndene. Mange gikk over til fe-drift. Myndi

Industrialisering: - Skjer parallelt med at jordbruket forbedres - Allerede førindustri fra dansketiden: Gruvedrift, jernverk, sagbruk, møllebruk og skipsbygging - Fra 1840: etablert industribdrifter, først og fremst spinnerier og mekaniske verksted, langs Akerselva, Brukte vannkraft. Skjedde også langs vassdrag i andre byer - Hentet maskineri, fagfolk og bruksanvisninger fra SBT, opplæring - Trelastnæringen også viktig, fra 1875: treforedling. Treforedling første norske internasjonale storindustrien. Folk

Folk Flytter 40 milllioner Europeere emigrerer til USA - 800 000 nordmenn

Kvinners rettigheter: - Mannen formynder og verge for kona, kunne ikke eige noe. Ugift: faren . Midten 1800: Døtre fikk arverett, ugifte kvinner retten til å bestemme over egen inntekt og eiendom. 1888: gifte kvinner samme rettighet. Slutten av 1800: offentlige debatter om prostitusko og seksualmoral. Albertine av Vhristian Krogh. Samfunnets dobbeltmoral: Kvinner tro mot sin mann, menn går til prostituerte=helt greit

1814-1830: Embedsmennenes glanstid - Stor politisk makt: primært de som blir valgt til regjering - bønder og borgelige valgte dem rom representanter - 2% av befolkningen er ca 50 % av de folkevalgte

embedsmenn i 1875. De andre guppene vokste spesielt bøndene