Demokratisering av Norge
Category: Other
Updated: 12 Nov 2017
Contributors
Created byA Oland
Attachments
Events
Some
event
happenedKontinentalsystemet/Fastlandssperringen
Napoleons forøk på å ramme britene. Han innførte en økonomisk
blokade for STB. Umulig å importere fra SBT: Hadde en effekt:arbeidsledighet og sosial uto
MOTTREKK: totalblokade av Europeiske varer:
Amsterdam rammet, økonomi i stå, Napoleon upopulær. SBT handlet med ikke-europeiske land
1807: Flåteranet: Napoleonskrigene når DM
DM-flåten er stor, både Napoleon og SBT vil ha den. Norge: stor flate og fin plassering.
SBT: krever flåten-sier nei- bombaderer København ogRussland Bryter fastlandblokaden.
"hvis de bryter den kan andre bryte den"
Marsj mot Moskva=Katastrofe1808: Russland blir lovt Finland som har vært svensk siden 13001809: Direkte følge av at Russland tar Finland:
Kong Gustav 4. avsatt ved statskupp.
Eneveldet avskaffet. Konstitusjonalt monarki.
Gamle Karl 13. blir konge1810: Jean Baptiste BErnadotte tar navnet Karl Johsn og blir arvtrager til den
svenske tronen.
Sitter med maken.
Hans taktikk:
Istedenfor å gjenvinne Finland: ta N
- Deal med Russland:
Dere kan beholde Finland hvis dere hjelper oss å ta N
- Deal med STB og Preussen:
Støtter dem i krigen hvis de får N.
Sverige inn i krigen mot Napoleon
Sender hæren nedover mot Danmark etter Napoleons
nederlag i Leipzig. stoler ikke på stormaktene1814: Kieltraktatet
Avtalen om overlevering av Norge fra Danmark 14. januar.
Personalunion
Danskekongen Kristian Fredrik vil ikke gi fra neg N
Leder motstandsbevegelse og drar rundt i N for å søke støtte
Møter nordmennenes ideer:
Folkesuvereiniet; Det må være opp til
nordmennene å betsemme regjeringsform og konge
Opplysningstiens ideer
agrumenterte fir konsitusjonelt monarki
KF kalte inn til riksforsamling på Eidvoll
ccRiksforsamlingen: 112 menn
- Selvstendighetspartiet: Selvstendig stat med Christian Fredrik som konge. Flertallet
- Unionspartiet: Løs union med Sverige1. mai
Første Grunnlovsutkast
Påvirket av den franske og amerikanske grunnloven og
amerikas uavhengighetserklæring17.mai
Ferdig grunnlov
Bygd på prinsipper om folkesuverenitet, maktfordelin of borgerrettigheter
Stemmerett til menn overr 25(30-40 %)
Jøder og Jeuitter ingen adgang
Maktfordelingsprinsippet- flere land kom til norge for å gøle opp Kieltraktaten
Svenskene, Nordmennene og CF kommer ikke til enighet
Liten krig med sverige, CF kapitulerer=kritikk
Mossekonvensjonen:
- forhandlingen ikke overkjøring
-CF abdiserer
- Løs union med Sverige: felles konge og utenrikkspolitikk
- Personalunion: Norge et selvstendig rike, og Eidsvoll grunnloven godtatt
etter tilpassing til den kommende svenske unionen 4.nov
KJ store innrømmelsen: hvorfor?
- Hastverk: før stormaktene ombestemmer seg
- Unngå krig
- PopulærUtviklingen av parlamentarismen i Norge:
- Det var få som stemte
- Statsrådene som ikke ville ha en innføring av ministeransvarlighet.
I frykt om at stortinget skulle ha mer makt over regjeringen.
Kongen/statsrådene nektet å sanksjonere loven og gjorde det tre ganger
- Grunnloven: kongen usettende veto i to saker, rett til å nekte å sanksjonere to ganger.
Men han mente at han hadde absoutt veto i grunnlovssaker.1882: valgdeltakelse 72 %, venstresiden vant.
- Odelstinget, fyllt av venstrepartiet, tok riksrett tiltale mot regjeringen Selmer.
Storinget sto på sitt og 1872 gikk 74/114 stortingsrepresentanter
inn for å kunngjøre loven gyldig uten kongens sanksjon-.
- Riksrett neste skritt:
Dersom et regjeringsmelem eller stortingsrepresentant
utfører handlinger som er i strid med Grunnloven,
skal velkommende stilles for riksrett.
Dommen faller 1884.1884: dommene falt, de fleste funnet skykdig. Ble fratatt emdede.
Ved å fraråde kongen å sanksjonere loven,
- Oscar 2: kongen utpekte høyreregjeroing,
selv om flertallet var venstre.
Dårlig mottatt, måtte be Sverdrup om å danne ny regjering.
Norges første regjering med utgangspunkt i
flertallet og som sto ansvarlig ovenfor stortinget.Venstreside, ledet av Johan Sverdrup
Valgkamp 1882 på Stiklestad med Bjørnson1820: Dampsip lanngs kysten
- båttrafikk
Fyrvesen utbygd
1830: Veiutbygging, antall kilometer vei fordobles
1854: Første jernbane mellom Eidvoll og Christiania
Flere etterhvert
- bedre postvesen og de førse telefonlinjene1880: Fagforeninger
Klassebevissthet.
Fagforeningene: Streikaer
Arbeidsgivere: LOckout( Stenge arbeidere
ute av arbeidplassen)
1915: Myndighetene skal gripe inn når ingen
kommer til enighet.
Ulykkel og sykeforsikring
for arbeidereVinteren 1860:
- : ille vinter, sen vår, , storflom i juni, Stor og laaang flom. Fiske og jordbruk dårlig. Befolkningsoverksudd: volkevekst og effktivisering av jordbruket Nordover, byer, utlandet(Amerika)
- Mange flyttet fordi de manglet jord, flyttingen til Nord-Norge økte med kommunikasjonsmulighetene ble betreVinteren 1860:
- : ille vinter, sen vår, ,
storflom i juni, Stor og laaang flom.
Fiske og jordbruk dårlig.
- Befolkningsoverksudd:
folkevekst og effktivisering av jordbruket-->
Nordover, byer, utlandet(Amerika)
- Mange flyttet fordi de manglet jord,
flyttingen til Nord-Norge økte med
kommunikasjonsmulighetene ble betre- Tungindustrien 1905:
elektrokjemisk og elektotungmetallisk industri,
krevde mye energi=fossekraft.
Ved vossene: kraftverk.
Vokste frem ny tettsteder ogbyer: Rjukan.
- Trengte kapital:
norsk industrugründere avhengige av utlandinger.
1909: 85% eid av utenlendinger
- Konsesjonsloven:
Alle utlendinger og aksjeselskaper måtte ha konsesjon av myndighetene til å kjøpe opp fosser eller andre naturressurser.
Skog=ikke lov å kjøpe av utlendinger.
Ved bygging av kraftverk og fabrikker:
norske arbeidere ogTil byene
- Nye tettsteder vokste frem, tilflyttingen til de gamle byene
- 1875: 58 % av Christianias befolkning var ikke født der
- Dra til byen = ikke det samme om å finne lykken
- Stor fattigdom i byene, innflyttere fikk dårligere bosted og lønn
- Boligbyggingen gikk saktere enn befolkningsveksten,
ledve trangt og usunt
- Flere fabrikkarbeidere, ogsp kvinner, men fikk dårligere betalt.
Bedre enn å være tjenestekvinne, bedre status og fritid.
- Arbeidskvinnene: unge og ugifte.
Sluttet når de ble gift
Til Amerika
- Kvekere drar til Amerika fra Norge i 1825
o Dro bla fordi man måtte være kristen i Norge
o Christiania ble den 3. største utvandrerhavnen
o Folk fulgte på etter hvert
- Push-faktorer
o Religion: kvekere,haugianere
(lekfolk drev med forrkynnelse og arrangementer,
uten godkjennelse av sogneprestem)
o Politisk opposiasjon: Markus thrane, arbediderbevegelsen,
bevegelsen ble etter hvert mer radikal
1851: thranittene i revolusjon.
Han + 200 arrestert
o Økonomiske og sosiale forhold.
Sterk befoEtablering av politiske partier
Høyre og venstre
1887 Ap
Lenge: uvilje mot partisystem
Ideal: stortingsrepresentanter, representerer velgere ikke grupper
Gjennom organisasjoner:
folk får mer innflytelse på samfunnet.
Arene for nye gr. der de fikk erfaring og makt
ved å delta i diskusjoner, i møter, i styret
- Foretninger: mer engasjement blant folket. Ny politisk kanal.
o Det norske misjonsselskap
o Den norske forening mot brennevinsdrikk
o Arbeiderfoeninger
o SangforeningerKrav om bredere stemmerett
- Sammfunnsendringene føste til at
andelen av befolkningen som kunne stemme sank
- En større del av
befolkningen var i industriarbeid
, og dette gjorde de gamle
stemmerettighetskriteriene utdaterte
- 1884: stemmeretten utvidet.
Alle menn med minstelønn de betalte skatt av,
fikk delta i valg.
Kravene om kvinnelig stemmerett tydeligereMisnøye med utenrikspolitik
- Bare USA og STB større hanselflåte enn norge
- 1884: 50 000 nordmenn sysselsatt i handelsflåten.
Hadde ikkje egen utenrikstjeneste, unionen med Sverige.
Kontrollen hadde Sverige.
For svenskene var ikke skipsfarten like viktig.
var ikke interessert i de samme områdene.
I havnene hvor norges skip var manglet ofte svensk-norsk representasjon
- Mengelen på egen utenrikstjheneste ble mer og mer alvorlig
samtid som skipsfartsindustrien økte.
- Stortinget: kravet om norsk reprUt av unionen
- Norge kom med forslag til likelydende lover 1904, de svenske litt denere.
Viste seg at de var veldig ulike.
Norge: ville ha egne konsuler.
Sverige: vil ikke ha selvstendig norge
norsk utenrikstjenese= svekke unionen.
Skal få lov til å avsette norske konsuler
- Ikke godt mottatt sv norge
- La frem lovforslag om eget norsk konsulatvesen for oscar 2.
Han sanksjonerte ikke loven.
Regjeringen gikk av. Norge hyllet dem.
- Christian Michelsen: opplyste om at kongen ikke
hadde vedkjent at haEt selvstendig, demokratisk Norge
- Folkeavstemning om unionsoppløsning i August: nesten alle svarte ja
- 1905: baren menn, men kvinnene ville med, men vikk ne av stortinget
- Krvinnene: drev underskriftskampanje
- Beviste a de kan handle som selvsetndige politiske vesner
- 1907: kvinneligstemmerett nok en gang debattert= begrenset stemmerett for kvinenr’
- 1913: allmenn kvinnelig stemmerettPeriods
1799-1815
Frankrikes militærdiktatur og Erobringsmakt.
Napoleon har makten i Frankrike.
han blir populær fordi han rydder opp i kaoset etter revolusjonen.
Han erobrer store områder i mellom og øst-Europa, samt Spania.
Slår Russland og Preussen.1810-1811
På sitt største i EuropaBarkebrødtider 1807-1814
Handelsblokaden blir en katastrofe for Norge.
Skip blir beslaglagt, 5000 satt i prisonen.
Eksoprt av fisk og relast går ikke, og heller ikke import
av kort fra Danmark(1/2 av alt kornet).
1808 og 1812: Avlingene slåt feil, hungernød
Krigs- og blokadeårene leder til alvorlige interresemotsetninger
mellom B og N.
Kritikk pga hungersnød og kollaps av ekrporternæring.
Særig handelsborgere vil ha en ny utenrikspolitikk.
Kongen skulle jo sørge for at N ikke skulle gp sultne-Norge:
- Homogen befolkning
- Store ulikheter pga geografi og høye fjell og sosial avstand.
- Jordbruket endres: Effektivisert, hang sammen med bedre kommunikasjon
Utover 1800: -bedere najonalfølelse
1840: nasjonalromantikken
1876: Allemnn verneplikt
Eket skriftspråk
Asbjørnsen og Moe samler folkeeventyr
Ikke dansker eller svensker
17.mai1870: 1. 17-mai barnetog
1800: en del innvandrere. Sverige og Finland.
Etter opphevelsen av jødeparagrafen: Jøder flyktet fra Russland- Kongens makt svekket, mens stortingets vokste.
De påfølgende kongene var ikke like flinke som KJ, så statsrådene får mer makt.
- Stortinget nektet å gi fra seg sine grunnleggende rettighter.
Alle forslag som kan gi dem mindre makt: forkastet
- Stortingets makt øker i takt med statsbudsjettet som vokser med økonomien.Skolen blir forbedret:
1827: minst 2mnd. omgangsskoler
fra 1840: Lærere bedre utdannet og bedre anett
1860: Faste skoler på landsbygda
etter 1860: kvinnelige lærere. inntrodusert til politikkens verden
1889: 7-årig folkeskole
- middelskoelr og gymnasJordbruket effektiviseres
- Kalles hamskiftet: overgangen fra selvberging til salgsjordbruk og pengehushold.
Ange hadde inntekter ved siden av jordbruksproduktene, som hogst og fiske.
- Årsaker bak hamskiftet?: Folk forlot bygda, samtidig som transportmidler kom-->
tilngang på utalandske produkter:
lønte seg ikke å produsere korn i Norge.
De tok i bruk nye maskiner, slåmaskinen.
Større produksjon med færre mennesker.
Større kommunikasjon, større marked for bøndene.
Mange gikk over til fe-drift.
MyndiIndustrialisering:
- Skjer parallelt med at jordbruket forbedres
- Allerede førindustri fra dansketiden: Gruvedrift, jernverk, sagbruk, møllebruk og skipsbygging
- Fra 1840: etablert industribdrifter, først og fremst spinnerier og mekaniske verksted, langs Akerselva, Brukte vannkraft. Skjedde også langs vassdrag i andre byer
- Hentet maskineri, fagfolk og bruksanvisninger fra SBT, opplæring
- Trelastnæringen også viktig, fra 1875: treforedling. Treforedling første norske internasjonale storindustrien. FolkFolk Flytter
40 milllioner Europeere emigrerer til USA
- 800 000 nordmennKvinners rettigheter:
- Mannen formynder og verge for kona,
kunne ikke eige noe.
Ugift: faren
. Midten 1800: Døtre fikk arverett,
ugifte kvinner retten til å bestemme over egen inntekt og eiendom.
1888: gifte kvinner samme rettighet.
Slutten av 1800: offentlige debatter om prostitusko og seksualmoral.
Albertine av Vhristian Krogh.
Samfunnets dobbeltmoral: Kvinner tro mot sin mann,
menn går til prostituerte=helt greitEvent progress
1814-1830: Embedsmennenes glanstid
- Stor politisk makt: primært de som blir valgt til regjering
- bønder og borgelige valgte dem rom representanter
- 2% av befolkningen er ca 50 % av de folkevalgteembedsmenn i 1875. De andre guppene vokste
spesielt bøndene
Comments