jan 1, 1949 - "Det ror og ror" - Tarjei Vesaas (1949)

Description:

PTA: Lyrikken knytter Vesaas tydeligere til modernismen enn hva prosaen gjør.•Lyrikken: både symbolisme (i forlengelsen av Obstfelder) og ekspresjonisme (i forlengelsen av Lagerkvist/Södergran, samt Uppdal).•Jfr PTA om Vesaas’ lyriske symbolisme: «Stundom fremstår diktene som billeddikt i den forstand at en konkret skildring med sterk symboliseringskraft danner en avsluttet lyrisk tekst uten at teksten selv røper hva fremstillingen er et ‘bilde på’. Diktet blir sterkt meningsladet, men mangetydig». (Jfr rugdesymbolet i Fuglane.) Eks: «Det ror og ror».

Ekspresjonisme: En sentral retning innenfor modernismen. •Brudd med realismens og naturalismens forsøk på å gi objektive bilder av det virkelige. Kunsten skal ikke gi bilde av det ytre, men av det indre (følelsen, sinnet). Det indre skal påvirke det ytre gjennom projeksjon av f eks angst, følelse eller grandiositet ut, og over på omverdenen. Eks: Munchs Skrik.

Ekspresjonisme – sentrale trekk•Subjektivisme: natur og landskap fungerer som allmenne, psykologiske eller eksistensielle sinnbilder. PTA: et vanlig virkemiddel hos Vesaas.•Følelsestrykket: Sterkt jeg-trykk.•Omforming/deforming av ytre virkelighet.•Anti-mimetisk: brudd med ytre virkelighet.•Representasjonen: Hva søkes fremstilt? Det nakne mennesket i møte med naturen.NB! Hos Vesaas: kobling av ekspresjonisme og eksistensialisme (menneskets utsatthet i tilværelsen)

Formtrekk
•6 strofer av ulik lengde.•Frie vers, men innslag av fast rytme- og rimmønster i vers 13-16.•Parallellismer (gjentakelse av setninger, fraser og ord) skaper musikalitet: «Det ror og ror» x 3 (+ «ror» x 2 og «ro» x 1), «Ingen veit» x 4 (x 3 i strofe 6).•Bokstavrim (assonans og allitterasjon): «ror og ror», «Stiv av støkk».•Anaforer: jfr «for» i strofe 3, etterfulgt tre ganger av prefikset «for-» (vers 13-15).

Komposisjon•Ingen tydelig utvikling. Skildring av en vedvarende handling: roingen. Understrekes gjennom sirkelkomposisjon: diktet starter og slutter med roingen. •Korrespondanser (jfr S/V): –Strofe 1 – vers 30.–Berget i strofe 2 – vers 32-34.–Sjøen i strofe 3 – vers 35-36.–Han som ikke kan ro i str 4 – vers 37-38. •NB! De kompositoriske gjentakelsene står godt til tittelen: det ror og ror.

•Samsvar form (komposisjon) og innhold:•Det lyriske jeget er fraværende i innholdet(mangler et eksplisitt jeg). Et menneskelig fravær dominerer (jfr «Ingen veit» og «Det ser og ser ingen»). Personen («Han») som overværer situasjonen, befinner seg på avstand (jfr «der», «i bergfoldene»).•Fraværet markeres kompositorisk ved at det eneste verset i sluttstrofen som ikke korresponderer med en strofe tidligere i diktet, er vers 31: «Det ser og ser ingen». Et uttrykk for at tematikken dreier seg om fravær, mørke og subjektløshet. [S/V]

Likevel: Fremmaning av et subjektivt og menneskelig nærvær: –«Forvilla trufast sjel som ror / og snart kan sugast ned.» (str 3) –«Eit samanstupt andlet / med munnen i sjøen.» (str 2)•Korrespondanse mellom berget og sjelen: begge forsøker å stå imot, men dras ned i vannet (str 3). Analogien sjel-berg = et ekspresjonistisk trekk.•Fremmaningen av et subjektivt og menneskelig nærvær får tematiske konsekvenser: Diktets tematikk er ikke fravær, mørke og subjektløshet, men kampen mot angst (jfr «Angest sjø») og meningsløshet. [S/V]

Tematikk•S/V: Eksistensiell tematikk: Diktet – et krav om å kjempe mot angst og meningstomhet. Diktets norm: å ro og kjempe mot undergangen.•Et krav ikke alle kan leve opp til («Ingen veit / kven som ikkje kan ro.»)•Mattis i Fuglane hører med blant dem. Hans kamp ender med at han går under.

Added to timeline:

Date: