jan 1, 1890 - "Hanna Winsnes' kogebog" - Arne Garborg (1890)

Description:

«Hanna Winsnes Kogebog»•Hanna Winsnes: forfatter. Skrev dikt, romaner og sakprosa, deriblant den første norske kokeboken: Lærebog i de forskjellige Grene af Husholdningen (1845). Innhold: matlaging, slakting, husdyrstell og hagedyrking.•Trykt i 14 opplag. Oppfølger: Husholdningsbog for tarvelige Familier i By og Bygd (1861). •Gift med presten og stortingsmannen Paul Winsnes. Bodde på Tanum prestegård ved Larvik og på Vang prestegård i Hedmark.


•Trykt i tidsskriftet Samtiden 1890.•Teksten er en bokanmeldelse. Men den får betydning og funksjon utover det rent vurderende. •Teksten gjør boken til en allegori (bilde) på en bestemt type litteratur, som igjen viser til en sosial konflikt i det norske samfunnet. •Teksten fungerer på skjønnlitteraturens premisser og kvalifiserer som litterær essayistikk. Samtidig får den en politisk funksjon.


Komposisjon i fire deler•Del 1:Kokeboken liknes en roman: Jonas Lies Familien paa Gilje. Teksten etterlikner holdningen til livet på preste- og embetsgårdene, slik den fremgår av kokeboken og romanen. Essayisten virker velvillig innstilt: –«Naar jeg er riktig træt av at sidde paa mit censtrumsparti og søle med problemer og blæk, er det mig en nydelse at overgive mig for en halv times tid til Hanna Winsnes.» –«Jeg indser pludselig, at bourgeois-kritiken har ret: bøgerne bør ikke tale om det triste i livet.»

NB! Ironisk snert som uttrykk for essayistens kritiske holdning: –«Der vades i eg, sukker og smør, lader og kjeldere er fulde». – «[M]an tager...tager...tager... og plages ikke af spørsmaalet om, hvor man skal tage det fra. Thi verden er i orden.»•Også satire – et grep som avslører at essayistens holdning er den motsatte:–«Saa længe der er mennesker, som vader i smør og eg, behøver man virkelig ikke at fortælle om al denne lidelse.» –«Kunsten skal, ligesom religionen og tobakken, hjælpe os med at hvile efter døgnets strid; at sove er nemlig det bedste av alt».

•Essayisten gir ikke eksplisitt uttrykk for sin kritiske holdning. Leseren etterlates i tvil. Han fortsetter maskespillet og beroliger leseren med å henvise til kinesisk visdom som sier at å sove er det beste av alt. •Gir så leseren en lang rekke med maleriske skildringer av ulike oppskrifter. Kokeboken sammenliknes med stillebensbilder. Essayisten virker ytterligere oppstemt, og leseren desto mer i tvil.

•Del 2: Det sosiale trekkes inn for alvor – i et perspektiv som veksler mellom da og nå. Vurderingen av Winsnes som en økonomisk husmor hviler på anerkjennelsen av datidens sosiale hierarki: Maten kan tilpasses de ulike trinnene på rangstigen: Førstegangsmat, hverdagsmat, arbeidernes og tjenestefolkenes mat og dyremat. •Essayisten gjengir Winsnes’ lønnsomhets-prinsipper – tilsynelatende uten å vurdere eller kommentere. Men kritikken skinner igjennom: –«Stilistisk klar er den gode frue ikke altid. Men man forstaar meningen og blir saa glad for, at man ikke hører med til folkene.»

•Teksten får frem den grelle kontrasten mellom det som ifølge boken tilfaller husfolket og det som tilfaller tjenestefolket. Når vi får vite at tjenestefolket blir foret etter samme prinsipp som husdyrene, skjønner vi at essayisten er kritisk. •Rosen av den gode kona for måtehold og sparsommelighet, virker ironisk. Hun sulteforer verken folk eller dyr. Det lønner seg nemlig ikke. Her er kritikken åpenbar.

Del 3:•Betoner forskjellen mellom nå og da. Mye er endret på 50 år: det gamle stendersamfunnet er blitt avløst av demokrati og parlamentarisme. •Essayisten påpeker at Winsnes er barn av sin tid. Med denne unnskyldningen dempes kritikken: –«Der var verken vantro eller socialisme i den tid; hun er tryg i sin gode ret; hun ræsonnerer ud af sin sunde praktiske forstand uden at se sig om verken til høire eller venstre. I den tid havde man en samvittighedsfred, vi nu ikke kjender.»

Essayisten markerer seg som leser av boken. Han leser ikke sympatisk, med vekt på å se den som uttrykk for Winsnes’ intensjoner og holdninger anno 1840. Han leser og vurderer boken med et 1890-tallsblikk.•Kokeboken havner i bakgrunnen. Den aktuelle litterære situasjonen tas opp. Essayistens holdning nyanseres og utvides ytterligere. •Han påpeker en kontrast mellom Winsnes’ idylliserende og problemfrie litteratur, preget av klassisk, velgjørende ro, og nåtidens problemfylte og stridslystne litteratur, som han mener er trist. Er han ikke denne litteraturens talsmann allikevel?

Deretter henviser han til en ny type litteratur i Norden: en optimistisk, livsdyrkende litteratur. Denne er han kritisk til fordi den ikke er livsglad annet enn på overflaten og kun er polemikk mot sorgen. •Overfor denne litteraturen fungerer kokeboken som et positivt motstykke. Er holdningen til kokeboken i ferd med å snu?:– «Hvis man vil ha fred [...] saa maa man sky de moderne [...] og holde sig til den gode gamle prestegaardspoesi».•Essayisten skuer fremover i tid. Fremtiden bringer uro, og nåtiden er i realiteten en krisetilstand: –«Aa nei; nutiden er nutid. Og fremtiden blir ikke bedre, før vi har faaet verden i orden igjen, og det er netop tanken paa denne nye orden, som er os saa utaalelig.»


[ppt]

Tema:•Essayistens (Garborg) krise: Hva skal samtidslitteraturens grunnlag være? •Hos Garborg inngår krisen i en dekadanseproblematikk: Hvordan leve uten verdier? Hvordan bebo kaos?•Løsningen kommer etter hvert (Trætte Mænd, 1891): en nietzscheansk livsdyrkende holdning.•Krisen er reell: Han slutter etter hvert å skrive skjønnlitterært. De siste 20 årene av livet skriver han sakprosatekster (dagbøker) og oversettelser.

Added to timeline:

Date: