jan 1, 1965 - "Som i en kinosal" - Paal Brekke (1965)

Description:

1960-tallslyrikken: Bruk av hverdagsspråklige innslag og klipp fra reklamespråk og klisjéformuleringer. Diktningen får ofte et absurdistisk preg.

Fra et fast, helhetlig jeg i 1950-tallslyrikken til et porøst og ustabilt subjekt på 1960-tallet. PTA: splintret virkelighetsfornemmelse. Språklig montasje av ulike stemmer, flimrende utsagnsbrokker og samtidige (men usammenhengende) diskurser.

Det helhetlige subjektet slår sprekker og løses opp. Til gjengjeld får språket ny vitalitet og kritisk kra

Typisk for Brekkes 1960-tallslyrikk:
A) Viser den splintrende virkelighetsfornemmelsen og svekkelsen av virkelighetens rasjonalitet i retning av det absurdistiske.
B) Et porøst/spaltet subjekt. Monolog er erstattet med polyfoni/flerstemmighet.

Formtrekk
Strofisk oppbygging: to strofer av ulik lengde (12 og 19 vers). Frie vers. Ikke faste rytme- eller rimmønstre.
Parallellismer (gjentakelser) av enkeltord skaper rytme og musikalitet. Eks: «hysj» x 5.
Allitterasjon: sj-lyden (jfr «hysj» og «hvinende vinsjer») forplanter seg sammen med stemmene og hviskingen fra filmen (str. 2). Skaper klang og musikalitet.
Vokabularet er konkret og virkelighetsnært. NB! ordspillet i vers 22: «så vidt, så hvite».
Mange sideordnende ledd (setningene hektes sammen gjennom tre «og»-konstruksjoner: vers 6, 13 og 29). Skaper inntrykk av samtidighet, men også av noe hektisk og kaotisk.

Montasje- og overlappingsteknikk: kontrasterende elementer bringes sammen. Skjer syntaktisk gjennom utydelige setningsgrenser.
Eks: vers 28: «Kjører de». Grammatisk kan leddet forstås som siste ledd i den forrige setningen («og den samme filmen / Kjører de»), men også som første leddet i spørresetningen «Kjører de den forlengs eller baklengs»?
Setningene legges delvis oppå hverandre, slik at ett av leddene overlapper.
Resultat: Syntaktiske glidninger, mange ufullstendige setninger.

Tittelen
Diktet er presentert som en ufullstendig simile (sammenlikning), der hovedleddet mangler. (Hva er «som i en kinosal»?)
Diktet en allegori: situasjonen i kinosalen er et bilde på at virkeligheten er kaotisk og absurd.
Den kaotiske og absurde virkeligheten er også klaustrofobisk og marerittaktig.

Dystopi(= dårlig sted). Menneskene er fanget i salen, uten mulighet til å unnslippe, fratatt all frihet. Kontrolløren: disiplineringsinstans, kinogjengerne: disiplinerte, subjektet: ennå ikke disiplinert.
Disiplineringen gjør at subjektet mister sin egenart. Dette kommer til uttrykk gjennom flerstemmigheten: kontrollørens hysjing og mange spørsmål, det «metallisk ropert-brølende» og hviskingen fra filmen.
Sterk appell til sansene. Både lydlig og visueltkaos.
–Lydlig: flerstemmigheten.
–Visuelt: skiltene i rødt og grønt, lyset fra lommelykten og filmen, mørket i salen, de hvite hodene.

Tema
Samfunns- og sivilisasjonskritikk. Allusjon til Platons huleliknelse. Menneskene i salen er vendt mot en illusorisk virkelighet. I det moderne samfunnet er menneskene fanget i illusjonens verden, uten å kunne se virkeligheten slik den er. Menneskene lever i et simulacra-samfunn.
Kritikken av menneskets moderne tilværelse skjer ved hjelp av tradisjonen (huleliknelsen).
Stikkord: fremmedgjøring, ufrihet og avmakt.

Added to timeline:

Date: