jan 1, 1946 - "Det er ingen hverdag mer" - Gunvor Hofmo (1946)

Description:

Fase 1 (1946-1955): Fem samlinger som iflg PTA er blant de viktigste og mest fremtredende innslagene i tidlig norsk etterkrigslyrikk. Dominerende trekk: ekspresjonisme, dvs dikt med sterkt jeg-trykk.

•Tittelen: Kan tolkes som et gledesutbrudd (hverdagen=grå og trist). Her er det motsatt: Det beklages at hverdagen er fraværende, det er negativt at den ikke finnes.•Uttrykk for krigserfaringene – og tapet av Ruth Maier. Utfordringen er identisk med de kontinentale etterkrigsforfatternes: Hvordan finne språk og uttrykk for krigserfaringene? •Theodor Adorno: Det er barbarisk å skrive dikt etter Auschwitz.

PTA: Hofmo og de tyske etterkrigsforatterne befinner seg i et ideologisk og estetisk nullpunkt (Stunde Null).•Permanent unntakstilstand. Det er ikke lenger mulig å hengi seg til hverdagens trivialiteter. Minnene og erfaringene fra krigen er for sterke.

Formtrekk
•Klagesang (elegi)/trenodi: fortvilet henvendelse til Gud. Bibelsk sjanger (GT) i ny utforming. Omhandler ikke en historisk plage (som i tradisjonen), men det plagede subjektets sang.
•Symmetrisk og formfullendt (uvanlig senere): 7 strofer med to vers i hver strofe: toversinger.•Enderimmønster (parrim) med trykktunge (mannlige) utganger (kadenser). Tungheten står godt til innholdet. Metrisk oppbygde vers med variert mønster. Jamber, trokeer, daktyler.• Sirkelkomposisjonen forsterker budskapet i tittelen: Tilstanden kan ikke unnslippes. Hverdagen forblir utilgjengelig. Alle gjentakelsene («det er») retter oppmerksomheten mot situasjonen her og nå (presens).
Apostrofisk struktur: Påkalling av Gud. Etablerer en jeg-du-relasjon som utgangspunkt for et inderliggjort, lyrisk nærvær. •Nærværet undermineres. Det sås tvil om Guds engasjement og eksistens: «Gud, hvis du ennå ser». Usikkerheten skaper intensitet som understreker den fortvilte og desperate tonen.•Avsenderen – et kollektivt «vi». Vanlig for krigslyrikkens solidaritet og fellesskapsfølelse. Her: Vi’et = de overlevende som må leve med nærværet av de døde.•Billedbruken domineres av oksymoronet/paradokset. Eks: «stumme skrik», «sorte lik», «røde trær» og «dreptes åndedrag».

Added to timeline:

Date: