jan 1, 1861 - Ferdaminni frå sumaren 1860 - A. O. Vinje (1861)

Description:

[Fraa Byen det berer] & [Jarnvegen]


Essay: (fr. essai) = forsøk (eksperiment, smaksprøve). Betegner både en aktivitet og et resultat.•Overordnet sjangertilhørighet: litterær sakprosa. Beslektede undersjangrer: biografi, selvbiografi, memoarer, reiselitteratur, brev, avhandling, artikkel kronikk, kåseri osv. •Litterær sakprosa «faller mellom to stoler, mellom kunstprosa på den ene siden (episk, lyrisk og dramatisk litteratur) og bruksprosa på den andre siden (lærebøker, debattinnlegg, bruksanvisninger osv.).» [D/O: 132]•Vid essaydefinisjon «en kortere avhandling på prosa av lettere, mer allmennfaglig art, især om litterære, politiske eller historiske emner.» [D/O: 134]


Definisjon•Essayet er en kort avhandling i god sakprosa med språklig gjennomtenkte virkemidler av retorisk eller stilistisk vellykket karakter, om et for stort eller for lite emne, som verken behandles utførlig eller systematisk, men uavsluttet og fragmentarisk i sprang og digresjoner, og likevel slik at et helt livssyn eller samfunnssyn blir tydelig, samtidig som leseren blir gjort kjent med essayisten som person ved at tankeprosessen demonstreres direkte, og ved at essayistens holdning til religion, filosofi og politikk går frem via det valgte emnet ved frie assosiasjoner, private opplysninger, sitater, anekdoter eller lignende i en tenkt dialog med leserne eller leserkretsen, som består av kunnskapsrike likemenn, som utmerker seg ved modenhet, skepsis, livskunst, toleranse, humor, kynisme, ironi, selvironi, og ved å være intellektuelt frigjort fra utbredte meninger og vanlige folks fordommer og dårlige smak.

[PPT]

Ferdaminne fraa Sumaren 1860•Utkom i 1861 i to deler. Det største samlede bokverket Vinje ga ut. Første større verk på landsmål.–Del 1: Publisert i januar 1861 som en utfylling av 2. årgang av Dølen, og ble sendt til alle abonnentene.–Del 2: Ferdigstilt i Charlottenberg og utgitt i juli 1861.•Består av 55 kapitler: 24 i del 1 og 31 i del 2.•Foranledning: en reise sommeren 1860. Vinje dro fra Christiania til Trondheim for å overvære kroningen av Karl IV [XV] i Nidarosdomen 5. august. OM: «Vinje dreg ut og vil sjå korleis folket røynleg lever og arbeider og korleis det har det økonomisk og kulturelt».

fra byen det berer

Innledningen til verket: et dikt (lyrikk).•Regelmessig form. Musikalitet: faste klang- og rytmemønstre.•Motiv: Jegets avskjed med byen i forbindelse med reisen til fjells.•Komposisjon omkring kontraster/dikotomier: –By vs land–Jeget som bymenneske vs jeget som døl.

•Jegets ambivalente holdning til byen: –Strofe 1 og 2: Jeget er positiv til byen. Jfr ærbødigheten i strofe 1 og ord som «best», «dei Beste» og «lærde eg mest» i strofe 2.–Strofe 3: Jeget er nøytralt innstilt. Byen er forbundet med fornuften og det rasjonelle. Fremstår også som en disiplineringsinstans.–Strofe 4 og 5: Jeget er negativ til byen. Jfr «ufrisk i Varmen» og «elder din mann» i strofe 4 og behovet for å «gløyma meg sjølv» i strofe 5.•Jegets positive innstilling til landet og en identitet som døl: «Og derfor til Fjølls / vil eg draga som døl.» (Begrepet ‘fjellheimen’ stammer fra Vinje)

•Billedbruk:–Apostrofering (påkalling) av byen – som et du. Etablerer en jeg-du-relasjon–Antropomorfisering. Byen får menneskelige egenskaper: «Du er den Karlen» i strofe 3–Similie. Byen/duet/karlen er «liksom Tanken». Tanken er omskiftelig, det samme er (jegets holdning til) byen.

•Tema: Jegets splittede identitet: Både lærd bymenneske og «døl». Både selvhevdende og selvforglemmende. Behovet for å glemme seg selv peker mot en identitetsproblematikk. •Ironi: Å glemme er å huske. Jeget glemmer ikke byen eller sin byidentitet. Som reisende ser han omgivelsene med byblikk. •Splittelsen, ambivalensen og ironien er uttrykk for Vinjes karakteristiske «tvisyn».

«Jarnvegen»•Formelle trekk: Prosatekst, men vers og dikt er innmontert. Sjangerblanding: Kombinasjon av essayistikk, journalistikk, lyrikk og reiseberetning. •Komposisjon: Assosiativ oppbygning. Tanken fluktuerer med togets bevegelser. Tanken beveger seg som toget fra sted til sted. Tanken følger reiseruten. Fire tankeemner og fire transportetapper:1) Togturen fra Christiania til Eidsvoll: Opplysningstanken. Hyllest til fremskrittet, teknologien og moderne reisemåter: Jernbanen = åndfull poesi. Kulturen vil påvirke og forme naturen.

2) Stopp på Eidsvoll. Tanken går tilbake til 1814 som gav oss grunnlov, politisk frihet og 17. mai-toget. Kritikk av Wergeland, som var både livsfjern og selvhøytidelig, og som gjorde for lite for bøndene.3) Vandring opp bakkene ved Odalen mot et utsiktspunkt «midt i landet». Tanken går fremover. Optimisme på nasjonens vegne: «Det er eit Land med ei stor Framtid, og det gjenger baadi fort og vel til Upplysning og Magt.»

•4) Vandring østover langs et område der Armodsfolket holder til. Tanke: Å finne løsninger på fattigdomsproblemet på landsbygda. Han innser behovet for en fattiglov der nye boliger (Verkmanna-Hus) bygges til dem som trenger det. Snyltere bør imidlertid sendes på tvangsarbeidsanstalt (Starvhus). Løsningen er ikke et Armodsstell som går ut på at husmenn får dyrke egen jord. Dette kan skade naturen og landskapet.

Essaytrekk•Assosiativt oppbygd med slentrende fremstilling. Rom for omveier og digresjoner. Teksten tar form av spasertur/vandring. (Jfr Haas)•Det dialogiske. Teksten tar form av en samtale. Essayisten stiller spørsmål til seg selv og til leseren. Ofte finner han svar hos andre (jfr de mange sitatene), som dermed inkluderes i dialogen. Sitatene her: profeten Esekiel, Condorcet, Shaw og Lundegaard. (Jfr Haas)

•Prosessuelt forløp. Tenkning og sannhet fremstår som en prosess, ikke som produkt. Målet er reisen og det å være i bevegelse. Det skaper bevegelse for tanken. Målet er ikke reisens hensikt: kongekroningen i Trondheim. (Jfr Haas)•Åpen form. Uferdig og fragmentarisk. Stimulerer leseren til å tenke videre. (Jfr Haas)

•Uttrykk for et tvisyn eller et dialektisk syn på verden. Tenkning i motsetninger gir ofte paradoksale utsagn. Her: By vs land, opplysning og fremskritt vs forfengelighet og fattigdom. (Jfr Haas)•Essayisten er subjektiv og velger selv perspektiv, men skifter gjerne underveis. Tilnærming fra ulike sider. Her: Tanken går både bakover og fremover i tid. (Jfr Haas)•Preg av modenhet, skepsis og kritikk. Her: kritikk av Wergeland. (Jfr Haas)

Added to timeline:

Date: