jan 1, 1948 - "Att döda ett barn" - Stig Dagerman (1948)

Description:

Fyrtiotalisme:
•Politisk radikalisme i den offentlige debatten om sentrale kultur- og samfunnsspørsmål.•Estetisk nyorientering: eksperimentering og modernisme. Særlig i lyrikken (Lindegren og Vennberg).

Sjangertrekk

•Kort, konsentrert og intensivert fortelling. Preg av fortetning.•Enkel, enhetlig handling: To handlingstråder (barnet og bilføreren) føres sammen til en «enstrenget» handling.•Virkelighetsnært utgangspunkt. Vanlige mennesker i et vanlig miljø.•Det er ikke så mye personene som er av interesse, men deres reaksjoner på begivenheten.•Fortellingen tar form av et møte mellom ordenen og begivenheten: En uhørt begivenhet (påkjørselen av barnet, som dør) virker inn på ordenen. I Begivenheten snur opp-ned på ordenen (fra lykke til ulykke). Ordenen går i oppløsning, og en ny orden må etableres.

Komposisjon og fortellerteknikk•To handlingstråder føres sammen: •Historien om barnefamilien: mor, far og barn (deriblant jenta som blir påkjørt).•Historien om bilturen: en mann (bilføreren) og en dame på biltur.•Vi får innblikk i handlingstrådene gjennom en kryssklippingsteknikk, der vi vekselsvis følger barnefamilien og bilføreren i de siste minuttene før begivenheten (ulykken). Teknikken er mye brukt i film. •De to handlingstrådene er underlagt en narrativ bevegelse som gradvis og bringer dem sammen. •Bevegelse i tid og rom. For hvert kryssklipp rykker vi et skritt nærmere katastrofen, ettersom tiden går (nedtelling). For hvert kryssklipp bringes bilen og barnet nærmere hverandre mot det punktet på veien der påkjørselen skjer.

•Bevegelsen og kryssklippene skaper spenning. Vi får tidlig vite hva som skal skje. For hvert kryssklipp øker spenningen.•Bruk av prolepse/frempek skaper spenning og skremmende forventning og uro: «Det är den lyckliga morgonen till en ond dag, ty denna dag skall ett barn dödas [...]». NB! Kontrastene.•Kontrasterfinnes også i fremstillingen av begge handlingstrådene: lykke og positiv trivialitet vs ulykke, død og dramatisk tragedie: •«Mannen, som skall förlora sitt barn, är färdigrakad och viker just ihop spegeln.» •«Mannen är lycklig och stark [...]. Det är ingen ond man. [...] Han skulle inte kunna göra en geting förnär, men ändå skall han snart döda ett barn.»

•Språklig utforming: Bruk av retoriske virkemidler gir teksten et insisterende og nådeløst preg som står godt til tematikken:•Se anaforene i nest siste avsnitt: Fem setninger starter med «Efteråt...».•Se også de mange setningene som starter med det litt høytidelige og bibelaktige «Ty..». •Tematikk: •Livets sårbarhet og ubarmhjertighet.• Ingen kjenner dagen før solen går ned (B.S. Ingemann): I det ene øyeblikket er man lykkelig og intetanende i livet, i det neste slår døden plutselig til.•Hva man gjør, får man ikke ugjort.

Added to timeline:

Date: