jan 1, 1957 - Fuglane - Tarjei Vesaas (1957)

Description:

Vesaas’ etterkrigsprosa
•Står mellom nyrealisme (tema) og modernisme (form):

Nyrealisme (tema):

1) Psykologisk skildring av en hovedpersons sjeleliv (i Fuglane: Mattis’ avvikende sinn).
2) Hovedpersonen stilles på prøve (i Fuglane: konflikten mellom Mattis’ indre verden og den sosiale verden).
3) Fokuset på etiske og moralske spørsmål knyttet til menneskelige verdier (i Fuglane: Mattis’ avvik og utfallet av den prøven han stilles på).
4) Tradisjonell fortelleteknikk: Tredjepersonsfortellinger med vekt på utvikling, kronologisk fremstilt. NB! Fuglane – ingen utviklingsfortelling, Mattis’ personlighet tilsier neppe noen reell utvikling.

Modernisme (form):
•Vesaas’ minimalisme: det konsentrerte, fortettede og symbolske språket. Forsøk på å utsi det uutsigelige.

Særtrekk ved etterkrigsprosaen
1)Handling på landsbygda. Miljøene og landskapene er stort sett de samme. Landskapene ofte lite nyanserte, sjeldent historisk forankrede. Er ikke strengt realistiske, men stiliserte eller abstrakte. Fungerer symbolsk, og må forstås i overført betydning.

PTA: Landskapene er både symbolverdener for sinnets kompliserte liv og eksistensielle landskaper der grunnleggende livsvilkår kommer til uttrykk. Dette symbolske peker mot modernisme.

2) EB: Karakteristisk korrespondanse mellom ytre og indre handling. Symbolikken utgjør et «dramatisk-poetisk» element: «Sterk, men hverdagslig ytre handling spinner seg sammen med intens indre følelsesfylde, forankret i en stundom magisk naturopplevelse.» Peker mot modernisme.

3) Språklig minimalisme. Billedlige/symbolske fortetninger lader teksten med betydninger som når utover språket. Forsøk på å utsi det uutsigelige, det det ikke finnes ord/språk for. Det vesentligste står å lese mellom linjene. Resultat: en poetisk og symbolrik prosa. Betydningsmangfold: Symbolene motsetter seg entydighet.Peker mot modernisme.

4) Romanenes tematiske fellestrekk. EB: Handler ofte om mennesker som under trykk av indre og ytre forkommenhet finner fram til en meningsfull eksistens. De ser seg selv under en høyere etisk lov. Ytre og indre mørke og villskap brytes av lyskrefter. Katastrofesituasjoner finner sin løsning gjennom renselse. Otto Hageberg: et tematisk fellestrekk er kommunikasjonsproblemet. Peker mot nyrealisme.

Fortelleteknikk
•Tredjepersonsfortelling: ekstern/autoral forteller som befinner seg utenfor fortellingen.
•Fortellingen har sentralperspektiv, dvs at fortelleren legger seg nært inntil én av personene: Mattis.
•Fokaliseringen/synsvinkelen er intern i de tilfellene vi ser og sanser gjennom Mattis. •Glidende overganger mellom ekstern (fortelleren) og intern (Mattis) fokalisering/synsvinkel.

Fri, indirekte stil (observatio tecta (tanke) / oratio tecta (tale)): Fortellerens fremstilling/gjengivelse av Mattis’ tanker og følelser preges av Mattis’ tenke- og talemåte.
•Eks: «Femte dagen stod der inga ny helsing til han. Kva var hendt? Var her ikkje stillare enn vanleg i skogen óg?» (kap 15)
1. setning: autoral forteller/ekstern synsvinkel
2. setning: autoral forteller/intern synsvinkel
3. setning: fri indirekte tanke: den autorale forteller gjengir hva Mattis tenker ved å ta i bruk Mattis’ tenke-/talemåte.
•Fortelleren gjengir Mattis’ tanke/tale uten å markere det med anførselstegn. Blandingsforhold: Fortellerens fremstilling blander seg med Mattis’ tenke-/talemåte.

Komposisjon
•Kronologisk fortelling. 47 kapitler fordelt på tre hoveddeler.
•De tre delene: sceniske eller episodiske nedslag i en tidsperiode på 3-4 sommermåneder. Tidshull/ellipser mellom hver del.
•Handlingen følger dramaets/tragediens spenningsstruktur (Freytags pyramide).

•Del 1 (Kap 1-17): Tidlig sommer (juni): Eksposisjon/presentasjon av personer og konflikt. Mattis og Hege, Mattis og de andre. Rugdetrekket over huset (kap 5). Ospetoppene. Mattis i arbeid på turnipsåkeren. Mattis på butikken. Rugda skutt.

Del 2 (Kap 18-27): Sommer (juli): Mattis i båt på fiske (forvarsel om død). Møtet med Inger og Anna (Mattis’ lykkestund). Tordenvær og lynnedslag i ospetreet (forvarsel om død). Utvikling/intensivering av konflikt gjennom kjærlighets- og dødsdrifter.

Del 3 (Kap 28-47): Sommer til høst: Mattis som ferjemann. Jørgens ankomst. Trekantforholdet Mattis – Hege/Jørgen. Mattis’ prøve. Klimaks og løsning. Struktur fra klimaks/løsning til konklusjon (tragedie).

Personer og personkonstellasjoner
•1) Mattis og Hege. Billedlig fremstilt som de to ospetrærne: –«For Mattis og Hege – her er nemleg dobbelt opp av dei! Det veit ikkje Hege. Han fortalde det ikkje. Like bortom gjerdet stakk opp to tørre ospe-tre med avflakna, kvit topp, opp imellom den grøne granskogen. Dei stod tett ved sida av einannen, og dei heitte altså Mattis-og-Hege på folkemunn, men ikkje offentleg. [...] Det hadde nok vori i bruk ei lang tid før det kom for øyra hans Mattis. To tørre ospe-toppar side om side, midt iblant grøne veksande granspir.» (Kap 2)
–Mattis’ dilemma (konflikt): Er avhengig av Hege, men også en byrde. Innser at det ville være lettere for henne uten ham.•

2) Mattis-Hege/Jørgen. Fra tosomhet til trekantforhold. –Intensivering av Mattis’ dilemma. Og hans løsning på det: å overgi seg til naturmaktene/skjebnen.

Verkets tematiske grunnkonflikt
•Sammenstøt mellom to verdener: en ytre og en indre.

1) Den ytre, hverdagslige og trivielle verden: bygdesamfunnets verden.
•Begivenhetsfattig og rutinepreget,konsentrert om landbruks- og skogsbruksarbeid. Menneskets handlinger er underlagt naturens rytme og styrt av økonomiske behov. Fundament: Den sosiale intelligens.
•Menneskene er fåmælte, problematisk å snakke om vanskelige og kompliserte ting (jfr «detta omogelege» i kap 1).
•Preges samtidig av samhold og omtanke. Viser seg gjennom handlinger og gjerninger.
•Preges ifølge PTA av tre egenskaper Mattis mangler, og som han både beundrer og skremmes av:
a) intelligens: Jfr Hege («Du er som eit lyn»).
b) styrke og hurtighet: Jfr bonden og Jørgen.
c) motet og evnen til å inngå kjærlighets- og erotiske forhold: Jfr paret i turnipsåkeren og Heges forhold til Jørgen. Jfr også roturen med Anna og Inger.

•2) Den indre, sjelelige symbolverden: Mattis’ verden – fundert på hans sansninger, opplevelser, tolkninger og refleksjoner. •Fundament: Det poetiske enfold: Alt i omverdenen lades med betydning og mening. Teleologisk tankegang (leter etter alle hendelsers mål og mening) heller enn kausal(hendelsenes årsak-virkning). •Høydramatisk og begivenhetsrik verden: Eksistensielle spørsmål om liv og død, konflikter mellom gode og destruktive krefter.

•Billedverden: Mattis tenker i bilder og symboler: Eks: Heges hånd=en fuglevinge, rugdetrekket=forandring.
•Vesaas’ fremstilling danner også en billedverden. Organisert rundt to hovedsymboler: lynet og rugda. Mattis’ sansninger, tolkninger, opplevelser og refleksjoner er stort sett relatert til disse.

•To symbol-/billedrekker (ikke atskilte, det finnes interne forbindelser): lynet og rugda.
•1) Lynet sammenbinder en rekke bilder og forestillinger. Sentralt: innbyrdes likhet og felles egenskaper.
•2) Rugda binder sammen bilder som i større grad er ladet med symbolikk. Sentralt: spørsmålet om betydning, søken etter å nå den bakenforliggende meningen.


Lynet og rugda: skjematisk oversikt

Lynet (likhet og egenskaper)
•Det skarpe: Å være skarp (som et lyn)/knivskarp = å være intelligent, klok. Jfr Hege (jfr kap 1 og 2) og andre (slåttekaren i kap 25). •Det blinkende: eks: dropset•Heges strikkepinner: Hun er rask som et lyn til å strikke (jfr kap 1).
•Ospetrærne: Lynet slår ned.
•Øksa til Jørgen: braker og dirrer.
•Børsa: blank og drønnende.

Rugda (symbolsk betydning)
•Eksistensiell betydning: rugdetrekket bebuder forandring (av livssituasjonen).
•Eksistensiell betydning: rugdas død innevarsler død på individnivå (Mattis-Hege). Forsterkes av lynnedslaget i ospetreet. Prekært for Mattis å finne den bakenforliggende meningen/betydningen: «Kvifor er det slik det er?»

Rugdesymbolet
•Knytter an til romanens tittel: Fuglane. •Rugdetrekket som kommer over huset (kap 5): forbundet med lynet og det skarpe: «Rugdetrekket var noke som drog i fine striper gjennom dalane». Danner «ljos-striper» og «streker». Trekket går også tvers igjennom Mattis og fyller ham med «det useielege»: «Eit blink, ein snert av vengen inni ein, borte att.» Forbindelse mellom de to rekkene.
•Mattis’ tolkning: varsel om forandring (jfr «Det blir annleis heretter»), men strever med å nå den bakenforliggende betydningen. Får ikke svar verken av Hege eller handelsmannen.

•Først: Rugda som tegn på positiv forandring: «Til meir Mattis tenkte på rugda, til sikrare vart han på gode hendingar. Noko som vart annleis.» (kap 14).
•Kobling til drømmen og visjonen i kap. 7. Her er han «annleis på tre slags vis»: seksuelt tiltrekkende, sterk og intelligent. Rugda tyder mao på positiv forandring for hans del.
•Kobling til ønsket om innsikt, dvs behovet for å få svar på eksistensielle spørsmål (jfr «Kvifor er det slik det er?»).

•Mattis får ikke svar på spørsmålet. Den eneste muligheten ligger i hans samforståelse med rugda (kap 15-16).
•Mattis og rugda kommuniserer på fuglespråket både skriftlig og muntlig. Svaret ligger utenfor/hinsides hverdagsspråkets grenser.
a) skriftlig: Mattis’ inskripsjoner i jorda med streker og prikker: svar på rugdas fotavtrykk.
b) muntlig: Mattis’ «Du er du» tilsvarer fuglens kvidder.

•Likhetstrekk mellom rugda og Mattis. Mattis blir på sett og vis en fugl.•NB! Speilingsscenen i kap 13: Mattis’ møte med en fugl på stien.•Likheten mellom Mattis og rugda/fuglen skaper spenning når rugda blir skutt i kap 16. •Fra rugdas betydning av positiv forandring til den betydning av negativ forandring: Rugdas død blir et forvarsel på Mattis’ egen død. (Ironi: Indirekte har Mattis skyld i rugdas død.)

•Rugdas død: betydningsendring – fra positivt til negativt tegn. Forbindes med undergang og død. •NB! Foregripelse med Mattis’ avlesning av fuglespråket i kap 15: –«Femte dagen stod der inga ny helsing til han. Kva var hendt? Var her ikkje stillare enn vanleg i skogen óg? Det sa sviande vondt i han: rugda er død. Nei nei! Etter fire dagars skriftleg samvær var han komen så djupt inn i det, at han måla ut svære ulykker så snart det ikkje stod nytt å lesa i diket. [...] Ein dag er ikkje rugdetrekket lenger. Og ein dag er ikkje rugda lenger.»

•1) Rugdas død betyr at Hege skal dø: «Hadde det no vori Hege –». Jfr også Mattis’ tanker ved Heges trøst og omfavnelse: «Det var no mest som ein fugleveng detta, sa han om den snare handa.» Redsel.•2) Rugdas død peker stadig mer i retning av at det er Mattis selv som skal dele skjebne med rugda. To faktorer indikerer dette: lynnedslaget og fergemannsyrket.

•1) Lynet slår ned i ospe-toppene Mattis-og-Hege (kap 25). Får eksistensiell betydning: «Men det er spørsmål om liv og død, er det ikkje Hege, så er det eg sjølv.» Men Mattis finner ikke ut av hvem det gjelder.•Grublerier. Prøver først å berge seg selv ved å insistere på at det er Hege det gjelder. Uutholdelig tanke: skyldfølelse og angst for å miste henne.

(Se ppt)

Added to timeline:

Date: