jan 1, 1668 - Giovanna Batisto Vico
1668-1744
Kritiserte formalvitenskapens tenking
Historievitenskap innenfra
Description:
Han kom ikke med noen metodelære for hvordan drive historievitenskap, men han kritiserte rasjonalismen og Descartes for de matematiske kravene til vitenskap, og fremholdt at tenkningen alene ikke kunne gi forståelse av samfunnet og historieutviklingen - som er erfaringsvitenskap - forskjellig fra formalvitenskapen. Han fremholdt videre at historievitenskapen (som en del av erfaringsvitenskapen) må drives empirisk, men ikke med naturvitenskapen som mønster, slik som ble tendensen fra 1600-tallet og utover, bl.a. grunnet opplysningstidens fremmarsj.
Han presenterte sine tanker i sitt verk Ny Vitenskap. Han var opptatt av at historien peker på menneskets identitet, og kan bidra til å øke vår selvforståelse, og at den kan forstås innenfra, fullt ut, fordi det er vi mennesker selv som har skapt den. Historien er menneskers handlinger, erfaringer, tanker, følelser osv. Naturen derimot, kan bare forstås utenfra, og bare Gud skaperen kan vite sannheten om den.
Kanskje kan hans vektlegging på historievitenskapen fremfor naturvitenskapen synes å være en antydning til kritikk mot 1600-1700-tallets opplysningstid, og en forløper til romantikken som blomstret frem mot slutten av 1700-tallet?
Vico delte historien inn i tre tidsaldre:
Gudenes, heltenes og menneskenes tidsalder. Dette viser at historien går mot mer og mer kunnskap/bevissthet og makt hos menneskene, og at menneskenes mål er å bevare og realisere menneskeligheten, noe som får konsekvenser for historiens utvikling. I Gudenes tidsalder var det Guder som rådet over rett og galt, og var autoritetene. I heltehes tidsalder var det sentrale familieledere som satt med makten og autoriteten, og i den nåværende tidsalder er det menneskene selv som gjennom tenkning og bevissthet sitter med makten. En tanke om en slik positiv prosessutvikling i historien kan vi også finne igjen i nyere historiefilosofer som Chardin og Pannenberg, men som etter Darwins kontrovers i tillegg var opptatt av å koble historieforståelsen/-vitenskapen til teologien/religionsvitenskapen.
Historieforståelse:
Historie er både objektet for historieforskningen, og forskningen i seg selv. Hva som hevdes å være historie avhenger av vitenskapelig nivå og sannhetskrav, og kildekritisk bruk, hvor datering og vurdering er viktig.
I oldtidens Hellas og Italia ble historien forstått sirkulært/gjentakende, i dag forstås den lineært, og det er fokus på fremtid og positiv utvikling.
Historieforskning er nært knyttet sammen med vitenskap og vitenskapsfilosofi. Hegel og Marx har hatt betydning for forståelsen av historie på 1800-tallet.
Added to timeline:
EXFAC: VItenskapsteori
Sentrale personer i vitenskapsfilosofien: Forholdet mellom n...
Date:
