jan 1, 1740 - Samfunn
Description:
Opplysningstiden kjennetegnes ved fornuft, frihet og framskritt. Gud sin makt ble svekket. Det var ikke lenger bare en uforanderlig skjebne, men mennesker kunne selv skaffe seg en bedre fremtid. En kunne gjennom vitenskapelige fremskritt gjøre verden til et bedre sted. Perioden vil også karakteriseres av at folket fikk større makt. ”Konge av Guds nåde” var ikke lenger et holdbart argument. Tendensen i Europa var at enevelder ble avskaffet, og demokratiet så for alvor dagens lys.
Tankene om at mennesket hadde grunnleggende medfødte rettigheter, såkalt naturrett, ble for første gang satt ut i livet under The glorious revolusjon i Storbritannia i 1688, og vil derfor være å regnet som startskuddet på opplysningstiden. Kongen kunne ikke lenger gjøre som han ville. Kongen hadde i oppgave å sikre liv og eiendom for innbyggerne. Loven var lik for alle, og kongen kunne i mye større grad kontrolleres. Han måtte ha tillatelse fra folket. Dette var første gang folket virkelig fikk delta i makten, og dette spredde seg raskt utover.
Det at folket skal få makt er enklere sakt enn gjort. Kongen, som var vanligst på denne tiden, ville så klart ikke miste makt. Så overgangen fra enevelde til demokrati ble en blodig fase med mye uro. Revolusjoner vil derfor kjennetegne opplysningstiden. Vi hadde blant annet den amerikanske og franske revolusjon. Den Amerikanske revolusjonen viste folk at det var mulig, og de ble en inspirasjon for mange. Det at de klarte å løsrive seg fra en stormakt som Storbritannia, gav nok resten av stor tro på at alt kunne oppnås.
Noe av det viktigste i opplysningstiden var å forhindre maktmisbruk. Folket skulle få velge hvem som skulle styre, og i gjengjeld skulle de som styrte hør på allmenviljen og beskytte menneskenes naturrett. For å forhindre maktmisbruk måtte også makten fordeles, og vi fikk maktfordelingsprinsippet. I praksis førte dette til at makten ble fordelt utover flere mennesker. Stemmerett vokste også frem i opplysningstiden, og flere og flere mennesker fikk være med å bestemme. Vi så dette først etter den Amerikanske revolusjonen. De hadde nettopp opplevd maktmisbruk, og vil for alt i verden forhindre at dette oppstod på nytt. De fordelte makten på en dømmende, lovgivende og utøvende makt. Det ble også satt klare grenser for hva utøvende makt ikke kunne gjøre.
Avslutningen på opplysningstiden kommer etter revolusjonene i 1848. Rundt 1848 var det fult av revolusjoner i Europa. Folket kjempet for stemmerett og medbestemmelse. Etter disse revolusjonene var grunnlaget lagt for at demokratiet kunne blomstre og videreutvikle seg.
Added to timeline:
Ollibolli norsk tidslinje
Date:
