jan 1, 1483 - Martin Luther 1483-1546
(Hans tid og utvikling)
Description:
- Født inn i en katolsk tradisjonell familie, med gode sosiale forutsetninger. Studerte jus, tok magistergrad.
- 1505: Kriseår for Martin. Blant annet ble han nesten slått av lynet, og i frykt ropte han ut og lovet St. Anna at han skulle bli munk dersom han overlevde.
- 1506: Avla munkeløftet og tatt opp i augustiner-eremitt-klosteret i Erfurt.
- 1507: Ordinert til prest.
- 1508: Sendt til universitetet i Wittenberg for å være professor i filosofi. Tilbake til Erfurt i et års tid, før han igjen drog til Wittenberg og ble tatt opp i augustinereremittklosteret der.
- Der hadde han sin klosterkamp, hvor han strevde med spørsmålet: "Når skal du bli from og gjøre bot så du får en nådig Gud?". Dette problemet hadde bakgrunn i hans syn på mennesket, nåden og botssakramentet, som da var preget av katolsk lære. Mennesket hadde i en viss grad mulighet til å velge å følge Guds bud, selv om det aldri ville bli fullkomment. Gjennom botssakramentet mottok mennesket Guds nåde, som var en forvandlende kraft. Luther strevde med at han aldri følte at han fulgte guds bud nok, og han opplevde heller ikke nådens forvandlende kraft i sitt liv, og konkluderte dermed med at han var blant dem som var utvalgt til fortapelse (dobbel predestinasjonslære). Hans sjelesørger Staupitz kunne ikke gjøre annet enn å råde ham til bibelstudier.
- I klosteret i Wittenberg tok Luther sin doktorgrad i teologi, og i perioden 1513-1518 foreleste han mye over bibelske skrifter: salmene, romerbrevet, galaterbrevet og hebreerbrevet. I perioden 1515-1518 hadde han også sin tårnopplevelse. Dette gikk ut på at han i et studie av rom 1,16f oppdaget forskjellen på lov og evangelium, og fikk en forståelse av at Guds rettferdiggjørelse er at Gud gir sin rettferdighet til det troende mennesket, så det står rettferdig fremfor Gud, i stedet for at det handler om at Gud er rettferdig når han straffer dem som gjør synd og urett.
- Reformasjonen som gjerne tidfestes til 31. oktober i 1517, ble utløst av Tetzels avlatshandel, hvor han skulle hjelpe til med å finansiere erkebiskopen og kurfyrsten Albrechts lån, som han tok opp for å sikre sine embeter. Luther kritiserte at avlaten var en oppheving av den virkelige bot, og ville avsløre misbruken av avlaten. Dette skrev han i 95 teser, som han både sendte rundt til biskoper og lærde venner, og hang opp på kirkedøra i Wittenberg.
- Luther gikk i mot akseptert kirkelære på 3 punkt: 1) Avlaten kan ikke erstatte botsgjerninger, 2) paven kan ikke trekke fra eller legge til tid i skjærsilden, 3) kirkens skatt er ikke et overskudd av gode gjerninger, men evangeliet om Guds herlighet og nåde.
- Luthers teser ble skrevet på latin, men oversatt til tysk og spredt. Mange støttet hans kritikk av avlaten, og fortjenesten ble mindre.
- 1518: Paven sendte Cajetanus som utsending til Luther, og da de ikke ble enige sendte paven ut en bulle som fordømte Luther til kjetter.
- 1519: Luther hadde en debatt med Johan Eck om pavens autoritet. Luther hevdet at kirkemøtet var øverste autoritet, men da Eck viste til at et kirkemøte hadde avvist den forståelsen Luther hadde av paven, uttalte Luther at både paven og kirkemøte kan ta feil, og at Bibelen er kirkens øverste autoritet.
- 1520: Paven sendte ny bulle med trussel om å lyse Luther i bann, Luther svarte med å brenne bullen utenfor byporten i Wittenberg.
- 1521: Luther og tilhengere ble bannlyst. Deretter ble det holdt en riksdag i Worms, hvor Luthers tilhengere sørget for at han fikk delta, men han fikk ikke si så mye, men fikk spørsmål om han ville trekke tilbake det han hadde sagt. Han gjorde ikke det, etter en dags betenkningstid, og han ble ført i sikkerhet til borgen i Wartburg, og ble etterpå lyst fredløs i Worms-ediktet + hans skrifter skulle brennes.
- 1520-årene: Reformen fikk vokse fordi keiseren hadde utenrikspolitiske problemer med franskekongen, paven og de muslimske araberne og kunne ikke ta seg av det tyske problemet.
- 1521-22: Luther oversatte NT til folkelig tysk.
- 1534: Hele Bibelen forelå i tysk folkelig utgave. Med utgangspunkt i hebraisk og gresk (normativ tekst), og med latinske Vulgata og de filologiske sammenligningene fra bibelhumanistene som hjelpemiddel.
- Bibelens kanon ble vurdert: Luther var skeptisk til GT-apokryfene, men tok dem med som tillegg. Kritisk til noen bøker i NT, som han plasserte bakerst, i NT's periferi: Judas brev, Jakobs brev, hebreerbrevet og joh åp.
( - 1523: Luther kom med et skrift som sa at menigheten har makt til å bedømme lære, og innsette/avsette lærere. Pga det allmenne prestedømmet. Luther skjelnet også mellom det verdslige styresett - som skulle sikre ro og orden, og det åndelige styresett - som skulle sørge for et rett gudsforhold.
- 1526: Luther kom med en ny gudstjenesteform, den tyske messen. Den var nå på morsmålet, ikke latin. Prekenen var det viktigste, ettersom han ser på Guds ord som et nådemiddel - i tillegg til dåp og nattverd. Han tok avstand fra transsubstansiasjonslæren og messeoffertanken, og i nattverden var nå utdeling og mottakelse av brød og vin det viktigste - Guds gave og handling. )
1525: Kriseår for reformasjonen.
- Humanistene var ikke med lenger, og Luther mistet anseelse gjennom bondeopprøret. Det dreide seg om at den evangeliske presten Munzer var mer radikal enn Luther, og ville ha revolusjon. Han var spiritualist og mente at DHÅ stod over Bibelen. I tillegg mente han at sosiale ulikheter var til hinder for hans revolusjon. Han ville ha en sosial revolusjon, og fikk bøndene med på laget, ettersom de gjorde opprør over de sosiale forholdene. Luther stod først på bøndenes side ang deres sosiale krav, men da de tydde til vold og mord slod han hardt ned på det - og begeistringen for Luther gikk sterkt tilbake.
- Debatt med Erasmus om viljen. Erasmus mente at mennesket hadde en fri vilje til å ta i mot eller avvise nåden. Luther skrev motskrift og mente at man har en viss viljefrihet, når det gjelder å handle rettferdig ovenfor medmennekser (ytre rettferdighet). I møte med nåden har mennesket ingen mulighet til å velge, den kan bare fås i gave gjennom troen. Ovenfor Gud har mennesket ingen indre rettferdighet.
- Debatt med Zwingli om nattverd. Luther forkastet messeoffertanken og transsubstansiasjon, men beholdt realpresensen (Jesus er legemlig tilstedet i brød og vin). Zwingli så på nattverden som et minnesmåltid og en bekjennelseshandling.
- Radikale retninger ville gå lenger enn luther i reformasjonen: Munzeropprøret (ånden står over bibelen), organisasjonsfrie spiritualister, døperbevegelsen (forkaste alt som ikke er befalt i bibelen, kirken består av sanne troende, voksendåp), antitrinitarisme (går mot oldkirkelige dogmer).
1529:
- Zwingli-debatten fikk politisk betydning. Riksdag i Speyer ble det vedtatt å stoppe reformasjonen med makt. De evangeliske ble protestantiske, og ville samles mot katolikkene, men for å gjøre det ville man ha et felles trosbekjennelse, og pga uenigheten om nattverden ble ikke sammenslutningen gjennomført. Man prøvde på ny å få til en sammenslutning gjennom religionssamtale i Marburg 1529, men hvorhovedaktørene var Luther og Zwingli, men heller ikke dette førte frem.
- Luther gir ut sin lille og store katekisme til vanlige prester og predikanter (først utgitt som hustavler til hjemmet). 3 særtrekk: Sløyfet det som er i motsetning til reformatorisk lære, ordnet stoff etter lov og evangelium, avsnitt om dåp og nattverd. Begrunnelse: Luther ville hindre at døpernes dåpssyn og zwinglis nattverdssyn fikk innpass i luthersk lære.
1530: Riksdag i Augsburg
- Karl 5. innkaller til religionsforhandlinger, positivt innstilt.
- Melanchton og Luther hadde på forhånd utformet et dokument som la frem deres syn som kritikk av misbruk i kirken. Eck hadde utformet 404 artikler og Melanchton skjønte at dokumentet ikke var tilstrekkelig, og utformet Den augsburgske bekjennelse som motsvar, i Augsburg. Det var en positiv fremstilling av de evangeliske menighetenes tro. (Luther var ikke deltakende på riksdagen pga bannlysning og fare for sitt liv.) Paveteologene svarte på CA ved et motskrift: Confutio. Melanchton svarte tilbake med Apologien, men dette ble ikke mottatt av Keiseren. Det ble vedtatt at reformasjonen skulle stanses med makt, og at religionsspørsmålene skulle avgjøres i et kirkemøte.
1531: Lutheranerne svarte med å organisere seg i Det Schmalkaldiske forbund.
1536-37: De sa seg først villige til å delta på et kirkemøte, de så det som en anledning til å uttale seg om tro/lære.
1539: Luther motsetter seg å delta på kirkemøter.
1545: Trientkonsilet ble holdt, lutheranerne møtte ikke opp. Det ble heller bestemmende for katolsk lære, en avklaring mot reformasjonen.
1546: Luther dør, kort tid etter bryter en krig ut mellom katolikkene og lutheranerne: Den Schmalkaldiske krig. Katolikkene vinner, og utgir augsburginterim, hvor det bestemmes at lutheranere skal rekatoliseres, men de får fritak fra sølibatskravet, og rett til å dele ut brød og vin. Både katolikkene og lutheranerne reagerte på pavens innblanding i kirkelige saker, og det oppstod en ny krig, som endte i 1552 med at keiseren tapte. Da ble augsburginterrim også opphevet.
1555: Religionsfreden i Augsburg.
- Denne gjaldt bare katolikker og de som bekjente seg til CA, og sa 3 ting: Fyrsten har religionsfrihet (jus reformandi), folket må følge fyrsten i hans tro, men dersom de ikke vil det har de rett til å emigrere (jus emigrandi). Denne siste retten var i praksis umulig, og resultatet var i praksis tvangs-rekatolisering og tvangs-reformasjon.
1577: Konkordieformelen.
- Et resultat av at det oppstod uenigheter mellom to grupper lutheranere: Melanchtons etterfølgere (filipistene) og gnesiolutheranere. Bakgrunnen var uenigheter mellom Luther og Melanchton i CA, hvor Melanchton hadde revidert utgaven fra Augsburg 1530, i 1540, og kommet med et syn på nattverden som kunne ligne Calvins spiritualistiske syn. De var også uenige om koblingen mellom tro og gjerninger, og om viljens betydning for frelsen.
- Konkordieformelen skulle virke samlende på alle lutheranere, og er det eneste bekjennelsesskrift som konstaterer at Bibelen er kirkens øverste autoritet, og at bekjennelsesskriftene bare har avledet autoritet.
1580: Konkordieboken: En samling av de lutherske bekjennelser. Kom i anledning den augsburgske bekjennelses 50-års jubileum.
BAKGRUNN FOR REFORMASJONEN:
- Politiske forhold: Tyskland var ikke et samlet rike slik som de andre europeiske kongedømmene. Keiseren hadde begrenset makt, hvor han var avhengig av lokale kurfyrsters støtte.
- Kulturelle forhold: Bibelhumanisters filologiske og teologiske skrifter, og oppfinnelsen av boktrykkerkunsten i 1450.
- Krav om krikereformer: På hode og lemmer (geistlige og legfolk), i kirken, munkebevegelsen og blant folk flest. Kritikk: Pavens babylonske fangenskap, paveskisma, religiøs likegyldighet og etisk forfall, simonisme (salg og kjøp av embeter), frafall fra sølibatiet, renessansepaver.
Added to timeline:
Kirkehistorie
Date:
