jan 8, 1859 - Artenes opprinnelse - Darwin 1859

Description:

Utviklingslæren, læren om hvordan livet på jorda har utviklet seg, og om mekanismene som driver denne utviklingen.

Ifølge utviklingslæren har alt liv på jorda et felles opphav. Alt liv på jorda har derfor oppstått ved en endringsprosess fra tidligere eksisterende former. Alle organismer på kloden er derfor i større eller mindre grad i slekt med hverandre.

Selve endringsprosessen kalles for evolusjon. Forskerne er enige om at naturlig utvalg er den viktigste mekanismen som forårsaker evolusjonære endringer.

Det vitenskapelige fundamentet for utviklingslæren ble utformet av Charles Darwin i boka Artenes opprinnelse fra 1859.

Det hersker i dag ingen tvil om at alle livsformer på jorda er et resultat av en evolusjonsprosess.

Brøgger, Anton & Voje, Kjetil Lysne. (2018, 14. januar). Utviklingslæren. I Store norske leksikon. Hentet 15. mai 2018 fra https://snl.no/utviklingsl%C3%A6ren.



I kjølevann av den kartetiske interaksjonismen dukket det opp en rekke ulike løsninger på sjel-/legemeproblematikken: parallelismen (sjel og legeme side om side), identitetsteorien (to sider av samme sak – eller substans), materialismen (sjel, hva er det?) og idealismen (ånd som den grunnleggende virkelighet).
To viktige hendelser eller bevegelser skjedde så, som gjorde sjelsbegrepet innen filosofien og psykologien mindre relevant. Det ene var Darwins bok om evolusjonsteorien, Artenes opprinnelse, som utkom i 1859. Her argumenterer Darwin blant annet for at vi mennesker kommer fra apene og dermed er det ingen grunnleggende forskjell mellom mennesker og dyr. Det vil si at våre hjerner består av akkurat det samme som dyrenes, vårt sinn kommer fra dyrenes sinn (de sistnevnte hadde de fleste filosofene konkludert med at ikke hadde noen sjel).
Det andre var den vitenskapelige tenkemåten som på Darwins tid hadde etablert seg i alle naturvitenskapene. Den fastslo blant annet at kunnskap må ta utgangspunkt i det som kan observeres. Psykologifaget vi kjenner i dag daterer fra midten av 1800-tallet, da Wilhelm Wundt grunnla sitt laboratorium i Leipzig. Rundt samme tid hadde filosofen Vives’ standpunkt «Vår interesse er ikke å vite noe om sjelen, men om den mangfoldige virksomhet» (Teigen, 2015, s. 37) etablert seg såpass sterkt at Friedrich Albert Lange konkluderte med at ting nå lå til rette for en «psykologi uten sjel».
Og med det endret psykologien som fag kursen – fra å være opptatt av å iaktta sjelen til å heller iaktta mentale prosesser: sansninger, tanker, ønsker, følelser osv. «Psyche» oversettes på engelsk til både «soul» og «mind», sånn sett ville nok «the science of the mind» vært en riktigere oversettelse i dag.

Added to timeline:

Date:

Images: