may 17, 1814 - Grunnloven blir vedtatt

Description:

Demokratiets utvikling i Norge:
1814: Fra en union med Danmark til en union med Sverige
1814: Fra enevelde til demokrati: Den norsk grunnloven
1884: Parlamentarismen innføres
1905: Unionsoppløsningen
1913: Allmenn stemmerett
1940: Demokratiets tilbaketrekning – tysk okkupasjon
1945: Frigjøringen – demokratiet kommer tilbake

1814 kalles ”mirakelåret” i norsk historie

Norge gikk inn i 1814 som en del av det eneveldige kongeriket Danmark-Norge, styrt fra København, og endte som egen stat i union med Sverige

Innimellom erklærte vi full uavhengighet, holdt de første politiske valgene i Norge og skaffet oss en grunnlov

Det var begynnelsen på utviklingen av et demokrati her i landet

Et slag mellom Danmark-Norge og Sverige utenfor byen Kiel under Napoleons krigen

Sverige vant

En fredsavtale

Grunnlovsgivende forsamling av stormenn/embetsmenn på Eidsvoll i april 1814

17. mai 1814: Ny norsk grunnlov. Kristian Fredrik ble deretter valgt til konge av et uavhengig Norge

Stortinget så nå dagens lys (nasjonalforsamlingen i Norge)

Men: Stormaktene dikterte at Kielfreden skulle følges, og at Kristian Fredrik måtte gå av.
Patriotiske stemninger i Norge førte til at Kristian Fredrik bestemte seg for militær motstand -> krig med Sverige.
Våpenhvile og forhandlinger i Moss etter kun 14 dager med krigshandlinger.

«Kongeriget Norge er et frit, selvstændigt, udeleligt og uafhændeligt Rige, forenet med Sverige under een Konge. Dets Regjeringsform er indskrænket og arvelig monarkisk»alunion – en politisk union, lik Kalmarunionen

To selvstendige stater, men med felles konge og utenriksvesen

Union med Sverige vedtatt

Den svenske kongens makt skulle være begrenset

Svenskene styrte de to landenes utenrikspolitikk

Norge fikk beholde sin grunnlov og sin nasjonalforsamling

Norge fikk egen regjering, egen hær, egen hovedstad, eget bankvesen og etter hvert sitt eget flagg
Eneveldet i Norge avskaffet, Norge gjenoppstått som egen stat

Mange av opplysningstidens idealer finnes i den norske grunnloven:
1. Folkesuverenitet (Locke og Rousseau)

2. Eneveldet byttet ut med konstitusjonelt monarki

3. Maktfordelingsprinsippet (Montesquieu)

4. Nasjonalforsamling: Stortinget

5. Stemmerett og mulighet til å bli valgt inn i Stortinget for svært mange norske borgere

6. Frihetstanken: Vern av enkeltindividets personlige frihet

7. Rettssikkerhet

8. Respekt for eiendomsretten

Styreform:
Enevelde (all makt til kongen, et slags diktatur)
-> demokrati (folkestyre) med folkesuverenitet (makta skal utgå fra folket) og folkevalgte representanter i en lovgivende nasjonalforsamling (indirekte representasjon). Arverett til trona -> kongevalg

Maktfordeling:
All makt samla hos en eneveldig konge -> tredeling av makt: Utøvende makt til regjering og konge, lovgivende makt hos nasjonalforsamlinga og dømmende makt hos domstolene

Norsk selvstendighet:
Realunion med Danmark, ingen egen norsk grunnlov, lite norsk selvstendighet -> løs personalunion (kongefellesskap og felles utenrikspolitikk) med Sverige, egen norsk grunnlov, Norge ble en likeverdig unionspartner

Nye statlige institusjoner i Norge:
Stortinget
Egen norsk regjering
Eget rettssystem – domstolene
Egen nasjonalbank
Egen valuta – NOK
Egen hær
Eget sjøforsvar

MEN
Grunnloven av 1814 var radikal i sin samtid, men på langt nær perfekt i våre øyne:
Jødeparagrafen nektet jøder adgang til det norske riket.

Ingen religionsfrihet: Alle måtte tilhøre den lutherske statskirka.

Begrensa stemmerett: 40% av alle menn over 25 år.

Den nye staten var dominert av embetsmennene og det næringsdrivende borgerskapet (embetsmannsstaten).

Men et godt skritt på veien mot dagens demokrati!

EMBETSMENNENE
Offiserer
Prester
Jurister
1% av befolkningen

Statsråder i svenskekongens regjering – utnevnt av kongen

Sjefer for departementene
Ulike statsansatte  Utgjorde flertallet på Stortinget

Added to timeline:

Date: