1 янв 1922 г. - Thomas Kuhn 1922-1996

Описание:

- Deskriptiv vitenskap
- Ulike faser i vitenskapen: Paradigmer.
- Forskning skjer først når metoder og regler blir et mønster for flere. Enkelte vitenskapsmenn er bare bakgrunn for forskningen.
- Paradigme (mønster): Summen av gjeldende antagelser (regler/normer) i et forskningsmiljø. Disse kan være sentrale eller mindre viktige antagelser.
- Normalvitenskap: Når vitenskapen/forskningen skjer innen ordnede rammer, med regler. Vitenskapsmenn som ønsker å bli tatt seriøst må arbeide innenfor normalvitenskapen. Normalvitenskapen begrenser interesse, metode, problemer.
- Anomalier: Vitenskapelige kriser / oppdagelser som går mot / ikke kan forklares av paradigmet. Disse forsøkes å forenes med paradigmet, ved å justere paradigmet/anomaliene (ad hoc tilpassing), eller man avventer en forklaring. Dersom anomaliene er av sentral art, og/eller blir mange nok, går man i retning av en vitenskapelig revolusjon, som fører til et paradigmeskifte.
- Et paradigmeskifte innebærer ikke utvikling mot sannheten - Kuhn hevder at all uvikling og forbedring skjer innenfor et paradigme.
- Kuhns tilknytning til den logiske positivismen og Poppers kritiske rasjonalisme: Kuhn avviser tanken om at man kan finne 100% sannhet, og er enig med Popper i at basisstandpunkter ikke er nøytrale, og at forskerens interesse/hypotese er utgangspunktet for forskningen.
- Ettervirkning: Påvirkning for daglig språk, vitenskapsfilosofi og forståelse av mennesket. Han mente at forskere er preget av sitt ønske om å nå opp og frem i forskermiljøet, og ikke av interessen i seg selv. Slik kan bevisstheten rundt paradigmet som Kuhn bidrog til, ha en positiv effekt i det forskere blir opptatte av å forholde seg til anerkjente metoder og regler, og ikke av å komme med nye revolusjonerende metoder for å bli anerkjente som forskere. På den andre siden kan paradigme-bevisstheten lede til at man ikke tar tak i problemer som kunne vært relevant for forskningen, men som man ikke ser på det nåværende tidspunkt.

Eksempler på anomalier:
- Newtons bevegelsesteorier stemte ikke med Uranus' plassering. Teorien og senere oppdagelsen av Neptun gjorde at anomalien ikke lenger var en anomalie - men passet inn i paradigmet med Newtons lover.
- Pierre Duhem: Avviste at den tilsynelatende problemet mellom en allmektig god Gud og eksistensen av ondskap, og hevdet at det ikke var noen anomalie, men at det må finnes et tredje kriterium for at dette skal tale i mot Gud - at Gud ønsker å fjerne all ondskap - dette må den som hevder det bevise.
- Altså: Anomalier er ikke så selvsagte og lette å definere som ofte antatt.

Добавлено на ленту времени:

Дата: