Julidagene (3 lugl 1917 anni – 4 lugl 1917 anni)

Descrizione:

I juni iverksatte regjeringen en ny offensiv mot de tyske og østerrikske styrkene. Offensiven brøt snart sammen, og dette utløste en ny krise. 3. og 4. juli var det store demonstrasjoner av arbeidere og soldater som gikk inn for å ta makten – de såkalte «julidagene». Siden demonstrantene ikke fikk støtte fra Petrograd-sovjetet, og flere militære enheter forble lojale overfor regjeringen, førte oppstanden ikke fram.

Lenin og bolsjevikpartiets ledelse hadde advart mot opprørsforsøket, men hadde støttet det når det først var i gang. Regjeringen satte nå i gang en kampanje mot bolsjevikene, som fikk skylden for opprøret og dessuten ble anklaget for å være tyske agenter. Bolsjevikpartiet, som hadde fått økt oppslutning gjennom mai og juni, opplevde et tilbakeslag. Mange ledende bolsjeviker ble arrestert, og Lenin gikk i dekning i Finland. Aleksandr Kerenskij overtok som statsminister.

Bolsjevikenes tilbakeslag ble imidlertid kortvarig. I august sendte øverstkommanderende for hæren, general Lavr Kornilov, tropper mot Petrograd. Frykten for et militærkupp som ville oppløse Sovjetet og avsette regjeringen, samlet de som ville forsvare revolusjonen til motstand. Kornilov klarte ikke å føre styrkene sine til Petrograd, blant annet på grunn av streik blant jernbanearbeiderne.

Kornilov-affæren radikaliserte de revolusjonære massene i byen. Bolsjevik-lederne ble satt fri og tok aktiv del i organiseringen av væpnede «røde garder» med sikte på å skulle slå ned kontrarevolusjonen. Bolsjevikene kom i det hele tatt styrket ut. Partiets medlemsmasse vokste sterkt, og i september fikk bolsjevikene flertall i Petrograd-sovjetet.

Aggiunto al nastro di tempo:

Data: