Kognitiv psykologi Kapittel 12 (3 gen 1970 anni – 1 gen 2018 anni)

Descrizione:

I perioden etter den annen verdenskrig har hovedtyngden av psykologisk forskning foregått i USA, hvor det rundt 1960 også oppstod nye retninger i delvis opposisjon til de etablerte. Blant de nye var humanistisk psykologi (ved særlig Maslow og Rogers), som tok avstand fra det som ble oppfattet som lite menneskelige trekk ved behaviorisme og psykoanalyse, og kognitiv psykologi, som var inspirert av datateknologien og blant annet bestod i forsøk på å utvikle detaljerte modeller for de mentale prosesser man mener må inngå i f.eks. oppmerksomhet, hukommelse og problemløsning.

Kognitiv psykologi omfatter den del av psykologien som studerer prosessene som ligger til grunn for oppfattelse, tenkning, og kunnskapservervelse (erkjennelse). Slike prosesser er persepsjon (sanseoppfatning), oppmerksomhet, forestillingsvirksomhet, hukommelse, begrepsdanning, språk, bedømming, resonnering og problemløsning.

Moderne kognitiv psykologi ble introdusert i USA rundt 1960 som resultat av et fruktbart møte mellom forskere i psykologi og tilgrensende fagområder: lingvistikk, nervefysiologi og computervitenskap. Mennesket ble her sett primært som behandler og bruker av informasjon, og psykologiske prosesser ble ofte beskrevet i analogi med datamaskiner. Retningen ble oppfattet som en reaksjon mot den rådende atferdspsykologien, og man snakket gjerne om en «kognitiv revolusjon» i psykologien. Kognitiv psykologi utgjør også en sentral del av det tverrfaglige forskningsområdet kognisjonsvitenskap (cognitive science). I dag er kognitiv psykologi nært knyttet til kognitiv nevrovitenskap (cognitive neuroscience), der det biologiske grunnlaget for kognisjon er i fokus.

Et kognitivt perspektiv innebærer at kognisjon blir en nøkkel til å forstå psykologiske fenomener. Dette ses på ulike måter:

I læring innebærer et kognitivt perspektiv at bevissthet, innsikt og språklig styring vektlegges. Selv i forståelsen av basale læringsformer som klassisk og operant betinging antar kognitivt orienterte forskere at slik læring ikke kan finne sted uten bevisst erkjennelse av læringsbetingelsene.
I emosjonspsykologien innebærer et kognitivt perspektiv at den emosjon vi opplever, enten det er glede eller sinne, i stor grad bestemmes av vår forståelse. Et eksempel ses i Schachters emosjonsteori, som antar at det vi føler er en generell aktivering som så får en kognitiv «merkelapp».
I motivasjon er kognisjon viktig gjennom forventninger til egen mestringsevne (mestringstro), måter vi tenker om målsettinger på, osv.
I sosialpsykologien ses kognisjonens betydning på flere måter, eks. ved forventninger til oss selv eller andre, stereotypier, attribusjoner, osv.
I klinisk psykologi er kognisjon viktig i flere sammenhenger. Eksempelvis vil depresjon komme til uttrykk kognitivt ved negative tanker, lav selvvurdering, osv. Kognitiv terapi vektlegger endring i tenkemåter – ofte automatiserte og lite påaktet av personen selv – som grunnleggende for bedring.

Teigen, Karl Halvor. (2017, 29. mars). Psykologi. I Store norske leksikon. Hentet 15. mai 2018 fra https://snl.no/psykologi.

Aggiunto al nastro di tempo:

Data: