Funksjonalisme Kap 6 (James, Cattell, Hall) (5 gen 1900 anni – 1 apr 1965 anni)

Descrizione:

I England (ved særlig Francis Galton) og USA (ved William James, James Cattell, Granville Hall) tok psykologien før århundreskiftet en dreining i funksjonalistisk retning, ved at en også begynte å interessere seg for individuelle forskjeller, utviklingspsykologi, dyrepsykologi og psykologiens praktiske anvendelser. Innflytelse fra Darwin og evolusjonsteorien spilte da en avgjørende rolle.

Funksjonalismen er en av de tidligste retninger innen moderne psykologi. Under innflytelse av Darwins utviklingslære begynte en rekke psykologer på slutten av 1800-tallet å betrakte sjelelivet i en større sammenheng; det avgjørende er hvilken funksjon sjelelivet har, blant annet hvilken rolle det spiller for tilpasningen til omgivelsene, og ikke hvilke elementer det består av.

Som forløpere for funksjonalismen regnes William James og hans Principles of Psychology fra 1890. Betegnelsen funksjonalisme stammer fra en artikkel av Edward Bradford Titchener fra 1898, hvor han polemiserer mot den «moderne» tendensen til å være mer opptatt av bevissthetens funksjon enn det han mente var mer grunnleggende: dens innhold (struktur). Navnet ble snart overtatt av retningens tilhengere, med John Dewey og «Chicago-skolen» (Angell, Carr) som de mest fremtredende representanter.

Som skoleretning kom funksjonalismen til å bli av begrenset omfang og varighet, og ble i amerikansk psykologi snart avløst av behaviorismen som psykologisk «moteretning». Historisk har imidlertid funksjonalistisk psykologi spilt en avgjørende rolle ved å utvide det psykologiske fagområdet til å omfatte dyrs og menneskers atferd, individuelle forskjeller, utvikling, tilpasning og feiltilpasning, læring og intelligens som sentrale forskningsfelter. I en viss forstand kan en si at en vesentlig del av senere moderne psykologi er funksjonalistisk.

Teigen, Karl Halvor. (2017, 29. mars). Psykologi. I Store norske leksikon. Hentet 15. mai 2018 fra https://snl.no/psykologi.


Galton, James, Hall

Funksjonalismens bakgrunn: Herbert Spencer (1820-1903)
• “The single most famous European intellectual” sist på 1800-tallet. Brite som ble helt i USA.
• Biolog, psykolog, filosof
o Dessuten oppfinner -- blant annet av en tidlig type binders
• Skapte uttrykket “Survival of the fittest”
• Ville forstå sinnet på basis av fysiologi; individ og samfunn på grunnlag av evolusjon.
• Var en tid da det var lettere å ha oversikt over flere fagfelt på en gang.
• Ville ha stemmerett for kvinner og barn, var radikal i sin ungdom, ble mer konservativ på sine eldre dager
• Opptatt av forholdet mellom mennesket og samfunnet
• Opptatt av evolusjon
• Var med å skape et grunnlag for funksjonalismen


Funksjonalismens grunnlag: William James (1842-1910)
• Utdannet lege (1869). Lærte seg filosofi og psykologi på egen hånd. Regnes ofte som den største amerikanske psykolog noensinne.
• Hans bestefar var en av Amerikas rikeste menn. William vokste opp på forskjellige steder i USA og Europa. Familien brukte opp bestefars penger ved å beskjeftige seg med ting som ikke kastet av seg så mye penger. Filosofi.
• En bror var forfatteren Henry James
• Ernest Hilgard: William James’s “Principles still remains psychology’s great book.”
• “Showed extraordinary pro-mise of becoming a remark-able, perhaps even great painter.” - John La Farge
• Spøkefull, men alltid med en tristhet over seg. Nervøs. Kroniske søvnproblemer. Glad i trening og fysisk aktivitet. Ambisiøs. Svært åpen overfor måter å tenke og forstå ting på.
• “Always a rebel, an outsider.”
• Plaget av depresjon og ulike kroppslige plager
• Prøvde bl.a. hasj, meskalin, opium, geitetestikler, helbredelse ved bønn, spiritualisme -- med blandet resultat
• En livskrise endte da han bestemte seg for å tro på fri vilje. Han følte dette ga mening til hans liv og psykologi for resten av livet.
• William James var den første funksjonalismen (som Jesus for kristendommen)
• Flyttet mye rundt for at barna skulle gå på gode skoler. Faren ble aldri fornøyd med skolene guttene gikk på. Rotete skolegang.
• Har påvirket psykologien i dag mer enn de fleste.
• Følte seg som en outsider, ikke som en del av borgerskapet, selv om det så slik ut utenfra. Kom fra en rik familie, utdannet lege osv.
• Klarte aldri å bestemme seg


James: Psykologi som biologisk vitenskap
• Tross sine private holdninger så James psykologi som naturvitenskap, som biologi
o Gjorde dog få empiriske undersøkelser selv
• Men publiserte eksperimentelle studier av svimmelhet hos døve (langt mindre enn hos hørende), samt subjektive effekter av lystgass
• Viktig synspunkt: Psykologien må studere menneskers tilpasning
• All adferd, alle psykologiske tilstander, er ifølge James produkt av variasjon, selektert av sine konsekvenser.
• Gjorde få undersøkelser selv, var mer opptatt av å sette sammen andres kunnskap og finne frem til prinsipper. Ble viktige fordi de kunne trekke sammen mye forskjellig kunnskap, og se det store bildet.
• Hva selekterer naturen frem? Vi kan forme miljøet rundt oss, men miljøet former også oss. Vi må la oss forme, hvis vi ikke tilpasser oss miljøet klarer vi ikke oppnå målene våre. Selektering foregår både over generasjonene og her og nå.
• Mennesket er for eksempel selektert til å være gode til bens. Mennesket er en vandrer.

James og selvet
• Funksjonalistene var lite opptatt av personlighet
o En viktig kime lå likevel hos James, som drøfter selvet. Viktige elementer er:
o Kropp, utseende, men også eiendeler
o Hvordan andre ser en
o Psykologiske egenskaper: Evner, karaktertrekk, men også minner
o Følelser som stolthet, skam, nederlag. De viser hva som er viktig for oss
o Bestemmes av forholdet mål/resultat

James og viljen
• Å forestille seg en handling uten mot-forestillinger innebærer at handlingen er et faktum
o Vår tids forskning tyder også på at adferd kan initieres helt uten relevante bevisste forestillinger
• Det “ideomotoriske prinsipp”:
o “Cognition is incomplete until discharged in an act.”
o Vi tenker for å handle
o “There is no sort of consciousness … which does not … tend to discharge into some motor effect.”
o Moderne forskning på priming støtter dette
o F.eks. går folk saktere når “gammel” blir primet (har puslet sammen gamling-ord, folk som har puslet nøytrale ord går fortere)
• Eksempel: Ligger under dyna og vil ikke stå opp på kaldt gulv. Forestilling blir til handling idet man ikke lenger har noen motforestillinger. Forskjellen på å bli liggende og det å stå opp. Initiering av atferd.
• Vi overvurderer nok hvor mye vi styres av bevisste planer og intensjoner
• Hjernen vår gjør ting på mest mulig økonomisk måte. Det som kan automatiseres blir automatisert. Det er ikke nødvendigvis bevisst styring som skal til.
• Folk påvirkes av ting de ikke merker selv. Eksempel: Folk holder kopp med kald eller varm drikke når de møter nye personer. Hvis de holdt varm kopp syns de personen de møtte var en varm person og omvendt. Folk tror ikke selv at de ble påvirket, selv om man forteller dem om hypotesen for testen de ble utsatt for. (har ikke latt seg replikere i alle tilfeller, finnes andre primingforsøk som har bedre effekt)
• Priming: Vidt begrep. En prosedyre som når du har gjennomgått den reagerer annerledes på en stimulus eller en situasjon enn du ellers ville gjort. Varm/kald kopp (over) er et eksempel på priming.
• Vi har blitt mer selvkritiske nå enn før. Også innen psykologien, spesielt sosialpsykologien. Mer fokus på at forskningen skal være reproduserbar.
• (Ulik type stemingsleie kan også ha effekt på atferd=

James: Andre synspunkter
• Bevissthetens funksjon er overlevelse
• Mennesker er ikke særlig rasjonelle – det kan være viktigere ting enn det rasjonelle for overlevelsen. Vi trenger andre – sosiale ferdigheter har blitt selektert frem. Å tenke som gruppa kan være fordelaktig og dermed på et vis rasjonelt, selv om gruppa tar helt feil.
• Tenkning påvirkes av vår fysiologi
• Antagelser bestemmes ofte av følelser
o Følelse kan være rasjonalitetskriterium
• Hva er da følelser?
o De er hendelser i kroppen. Fysio-logiske endringer skyldes ikke følelser. De er i stor grad følelsene. Følelser er en reaksjon
• Mye hos James kan finnes igjen i moderne psykologi

Charles Darwin (1809-1882)
• Studerte medisin og teologi.
• Utarbeidet teorien om naturlig seleksjon etter reisen med HMS “Beagle”.
• All psykologisk teori må bygges på Darwins evolusjonsteori.
• Det som skiller evolusjonære psykologer fra andre er at de henter teoriene sine direkte fra evolusjonsteori. Hovedstrømmen av psykologer vil være enige i utsagnet om at all teori må bygges på Darwins teori.
• Darwin ga viktige bidrag også til studiet av utvikling, emosjoner og komparativ psykologi.
• Med sin førstefødte William Erasmus på fanget, som Darwin syntes var så klok og pen. "A biographical sketch of an infant“ handlet om ham. 'Children are one's greatest happiness,' Darwin wrote in 1862.
• Mange store menn gjennom historien er hensynsløse, det var ikke Darwin.
• Han fulgte William Erasmus utvikling fra fødsel. Pionerarbeid i utviklingspsykologi. Mye av det han fant stemmer med grunnleggende utviklingspsykologi i dag.
• Komparativ psykologi: Studier av dyr, hva kan vi lære av dyrene? Det eksisterer et slektskap mellom oss og dyrene, dermed kan vi forske på dyrene for å finne ut noe om menneskene.
• Bestefar Erasmus Darwin hadde utviklet evolusjonsteori. Foreslo at artene har utviklet seg.
• Forsiktig og grundig mann

Darwins teori om evolusjon ved naturlig seleksjon
• Individer har ulike egenskaper
• Ikke alle får barn
o Lever kanskje ikke lenge nok
o Er kanskje ikke populære hos det annet kjønn
o Er kanskje ikke nok motiverte
• Visse egenskaper gir større sannsynlighet for å overleve og få barn
• Egenskaper er arvelige
• Når egenskaper som har hjulpet foreldre å overleve og få barn blir overført til neste generasjon, ser vi naturlig seleksjon
• Seleksjon skjer på to måter: Det ene er at du holder deg i live, det andre er at du får anledning til å pare deg – det hjelper ikke å ha gode egenskaper hvis ingen vil ha deg.
• Gener kom etter Darwin. Han visste ikke hvordan ting ble overført ved arv. Man hadde klare forestillinger om arv. Man avlet på hunderaser osv.
• Naturen driver sin egen oppdrett, seleksjon. Det nye ved Darwin var at han var den første til å beskrive naturlig seleksjon.
Evolusjonsbasert teori i psykologi Eksempler:
• Freuds teori (Lamarck) Kjente Darwins lære godt. Var opptatt av evolusjon. Før Darwin slo gjennom fikk han konkurranse fra Lamarck. Han mente at tilegnende egenskaper kunne gå i arv. Giraffens hals. Dette er nå avvist. Freud lot seg påvirke mer av Lamarck enn Darwin.
• Skinners teori (Darwin) Mer inspirert av Darwin, og i økende grad gjennom karrieren.
• Noen spørsmål Darwin inspirerer i vår tid:
o Hvorfor eksisterer schizofreni? Det ser ut til å være ting som bidrar til overlevelse som ligger til grunn for sch.
• Gener som disponerer for lidelsen synes å gi høy kreativitet.
o Hvem vil kvinner helst ha sex med?
• Under ellers like forhold: Menn med makt og ressurser, eller trekk som gir løfte om dette, som kreativitet, sosial dominans, konkurransevilje.
• Hvilke barn blir oftest mishandlet?
o Stebarn. De bærer ikke mishandlerens gener.
Sir Francis Galton (1822-1911)
• Darwins halvfetter. Bl.a. antropolog, eugeniker, meteorolog, oppfinner, psykolog, statistiker.
• Høyt begavet, men nervesvak. Påpekte sambandet mellom høy begavelse og psykisk lidelse.
• Også pionér innen studiet av faktorer som påvirker helse: Studerte sambandet forbønn/levealder
o Kongelige ble gjennomsnittlig 64,04 år
o Prester 69,49 år, aristokrater 67,31 år
• Fotografiet har tittelen “Galton as psychologist”. Galton og Darwin hadde Erasmus Darwin som felles bestefar. Tallene kommer fra en Dr. Guy, og gjelder menn som har overlevd sitt 30. år. Prestene blir også bedt mye for, men at de blir eldre enn andre er ikke bevis på bønnens effekt – kommer trolig av at de fleste lever et sunt og rolig liv på landet.

Seleksjon forutsetter variasjon: Galton og individuelle forskjeller
• Psykologer studerte tidlig forskjeller mellom folk. Galton var en pionér.
• Han var grunnlegger av psykometrien, oppfinner av korrelasjonen, den første som brukte statistiske metoder i studiet av individuelle forskjeller.
• Gjorde mange slags målinger av sanser, samt fysiske og mentale evner.
• Men det var Alfred Binet (1857-1911) som lagde de første valide intelligenstestene
Alfred Binet (1857-1911)
• Fransk. Først utdannet jurist.
o Så satt han fire år på Bibliothèque nationale og lærte seg psykologi
o Forsket først på bl.a. animalsk magnetisme (hypnose) og bevissthetforstyrrelser.
• Viktigste bidrag kom sent i livet: Den første brukbare intelligenstesten, med Simon (1905)
o Flere mente nå at evner best ble målt med psykologiske målinger, mer enn testing av sanser, muskler og reaksjonstid
o Testen ble opprinnelig lagd for å identifisere barn i Paris som trengte spesialundervisning
Edward Lee Thorndike (1874-1949)
• Regnes, sammen med Pavlov, som læringspsykologiens grunnlegger
• Pionér innen instrumentell (operant) betinging
• Formulerte flere læringslover
o Effektloven var viktigst: Hvis en respons følges av en tilfredsstillende hendelse, blir forbindelsen mellom S og R styrket. Ubehagelig konsekvens svekker forbindelsen. (Det siste ble senere strøket.)
o Dette var et brudd med tradisjonell assosiasjonisme, som hadde vektlagt samvariasjon eller nærhet i tid og rom, men la lite vekt på konsekvenser i læring
o Instrumentell læring fordrer ikke bevissthet, heller ikke om konsekvenser, mente Thorndike
Thorndike og glorie-effekten
• Thorndike (1920) mente mange ulike personvurderinger ble påvirket av en over-ordnet vurdering (f.eks. ”god offiser”).
• Mange nyere funn har funnet at enkelttrekk kan gi opphav til ”glorie” (halo). F. eks.:
o Pene mennesker vurderes som snillere, lykkeligere, sterkere, flinkere
o Gave ses som finere når den er pent innpakket
o Estimert høyde korrelerer med akademisk status
o ”Varm” personlighet gir bedre utseende
Kritikk av funksjonalismen
• Ble tidlig angrepet av strukturalistene:
o Strukturalistene (S): Uklart hva “funksjon” i det hele tatt er
• En aktivitet eller resultatet av aktiviteten?
• Funksjonalistene (F): Begge deler.
• S: Funksjonalisme er ikke analyse av sinnets elementer, derfor er det ikke psykologi
• F: Vi mener at psykologi er mer enn som så
Funksjonalismens bidrag
• Dannet basis for vår tids psykologi
o Funksjonalistiske elementer i både behaviorisme og kognitiv psykologi.
• Innførte nye områder og metoder i psykologi
o Områder: F.eks. barn, psykiske vansker, fysiologi
o Metoder: F.eks. tester, spørreskjemaer og adferdsobservasjon
• Rundt 1930 hadde funksjonalismen seiret totalt

Aggiunto al nastro di tempo:

Data: