Eventi
frå midten av 1750-1850 åra
Ekstensiv lesingi 1700: Aviser blir viktig, dei første leigebiblioteka åpner,1789: Den franske revolusjon
(2/3 av befolkinga ute av stand til å lese)1600 tallet: Den litterære salong blir til
- Kvinner kunne dominere her, menn i akademiaRomansjangeren veks fram midt på 1750 talet
Realisme og intimitet1740: Pamela av Richardson
1744: Unge Werters lidingar av Goethe
gjenkjennelse og personnavnSiste halvdel av 1700: Leseselskapa blir vanlige: Almenndannelse--> Endrer natur rundt 1800: SosialiseringLaFayettes roman Zayde (1670)
Forord om roman av Biskop Pierre Daniel HuetLesekyndigheit blant vaksne i åra frå 1600-1800 går frå 16%-60/70%1719 Daniel Defoes Robinson Crusoe1678: Madame De La Fayette
Prinsessen av Cleves1800-tallet er enestående i romanhistorien fordi det er nå romanen for første gang får feste i den lesende offentligheten
som den ledende sjangeren og blir et slags massemediumPeriodi
1600 Barokken
- stil innan kunstartene
- Overdådigheit, bildeprakt
- Hylla konger og autoriteter
- Skrivestil: Allegorier og symboler, store kontraster
- Manerisme: Overdådig bruk av
effekter (kan brukes nedsettende)16-1700 talet: Klassisismen
- Skulle følge reglene i antikkens litteratur, evig gyldighet
- Inspirert av og etterligner antikken
- Svekking av klassisismen utover 1700-talet: romanen kjem1700- tallet Opplysningstida
- likhet, naturgitte rettar
- Opplysning, fornuft, nytte
- Framskritt og opplysning gjennom bøker1700- talet Den borgerlige offentlighet veks fram
- uavhengig av hoffet.
- Inspirert av opplysningstidas prinsipper om naturgitte rettar, beste argument vinner fram uavhengig av klasse.
- Lesing-> stiller spørsmål ved informasjon og fortolkingsmonopol -->
politisk deltakelse.
- På 1700-talet kan også forfattere leve av å skrive, ikkje avhengige av mesener: friare
- Slutten av 1700- ideen av det skapende
geniale individet- fortfatterens status auker16-1700
- størstedelen av befolkinga i Europa har svært lite
utdannelse og ei sterk kristen tru.
- Begge århundrer er prega
av religiøs inderligheit,
men også tvil om vedtatte sannninger.
- Religiøs oppbyggelseslittertur
dominerande.
- Fleire menn enn kvinner,
og fleire i byane enn på landet les.
Samfunnet:
- religiøse konflikter
- Borgerlig kultur utvikler
seg og styrker sin økonomiske posisjon i Samf
- Bøker dyrt: Cafekultur,
Leseselskap, Litterære salonger,
leigebibliotek blir stader å få tMellom 1789 og 1815: Litterær offentlighet
Før revolusjonen: Homogen
gruppe som leste, borgerskapet,
adelen, presteskapet.
Motivasjon blant vanlige folk for å lese lågare.
Etter revolusjonen:
meir diskusjoner,
meir interesse for å kunne lese sjølv.
Mange leser framleis for det meste praktiske
ting, spesielt på bygda.
Høgtlesing står framleis sterkt.
Arbeiderklassa i byane
(spesielt dei som jobba i hus)
derimot utvikla seg raskere til å byrje å
lese andre ting- belles lettres- underhaldningsl
Comments