Logisk positivisme (1 jan 1920 ano – 1 jan 1930 ano)

Descrição:

- Wienkretsen i 1920-1930 er en gruppe/miljø av vitenskapsmenn (filosofer, fysikere, naturvitere, matematikere), som samlet seg regelmessig for å diskutere vitenskap og filosofi. Deres hensikt var å skille mellom ekte og pseudovitenskap, noe de gjorde ved å stille krav til vitenskapen.
- Etterkrigstiden var preget av skepsis og fremtidstro.
- Logisk positivisme innebærer at vitenskapen skal ta utgangspunkt i den sansbare, positivt gitte virkelighet, og at språket skal være logisk: fornuftig og forklarende.
- To kunnskapskilder fantes: Den sansbare virkelighet, og det logiske språket.
- Gjennom dette skulle sann vitenskap kunne verifiseres.

- Kravene til språket var: Det skulle være velformulert/grammatisk korrekt, beskrivende (så det kunne empirisk verifiseres), og det skulle være tydelig hva en påstand impliserte. Det innebar at fysikkens språk og virkelighetsforståelse ble brukt.
- Bare påstander som oppfylte disse kravene var meningsfulle, og derfor utelukket de metafysiske og normative påstander som meningsfulle.

- Verifikasjonsmetode: Basisutsagn var utgangspunktet for all vitenskap, utsagn som var empirisk verifiserbare. Ut fra dem kunne man utlede generelle utsagn, som altså kunne reduseres til slike basisutsagn. Metoden som ble brukt var hypotetisk-deduktiv. Etterhvert skjønte man at dette var vanskeligere enn først antatt.

- Carnap formulerte verifikasjonsprinsippet, hvor filosofi ble inkludert som verktøy til å utlede kunnskap fra basisutsagn, for å gå i møte problem som matematikk - en vitenskap som var logisk men ikke empirisk verifiserbar.
- Problemer med dette var likevel ikke-sansbare teorier som elektroner og kvantefysikk - som stod sterkt i naturvitenskapen - som var anerkjent blant positivistene.
- Man kunne heller ikke verifisere rapporterte fortidige hendelser.

Berlin: Carl G. Hempel.
- Fremholdt en nomologisk deduktiv metode, hvor explanans (forklaring) må bestå av minst en universell lov som kan verifiseres ved erfaring, og være verifisert ved erfaring.
- Kritikk: Som Ranke, Droysen og Dilthy fremholder skal humanvitenskap forstås, ikke forklares, og metoden må derfor være en annen.

Helsinki: Georg von Wright:
- Kritiserte den logiske positivismen og Hempel.
- Den deduktiv-nomologiske fungerer på naturvitenskap, men all humanvitenskap må drives ved intensjonal forklaringsmodell, hvor man søker gode kilder som kan forklare best intensjonen og situasjonsforståelsen ved en hendelse. Som Herder vektla han altså kildene, og som Dilthy søkte han etter meningsuttrykket, og som Gadamer fremholdt han at det ikke var mulig å finne én riktig forklaring.

Adicionado na linha do tempo:

Data: