Den engelske reformasjon
1534-1563 (5 févr. 1534 – 1 janv. 1563)
Description:
- Den engelske kirke var under Henrik 8. katolsk, med kongen som den egentlige leder av den engelske kirkeprovinsen, men med formell ledelse av erkebiskopen av York, som fulgte kongens befalinger, men på papiret var pavens erkebiskop. Slik hadde den engelske kirke stor grad av selvstendighet, samtidig som den hadde en forbindelse med Rom og var katolsk.
- 1934: Kong Henrik 8.'s skilsmisse med Katarina, spanskekongens datter, ble utløsende årsak til splittelsen mellom kongen og paven. Henrik 8. hadde bare fått en datter med Katarina, og så på det som en straff fra Gud for et ugyldig ekteskap inngått med Katarina, som var skilt fra hans bror Henrik 7. Paven ville ikke skille dem, fordi katarina var Karl 5.'s tante, som paven allerede hadde et spent forhold til, og han ville ikke gjøre det verre. I tillegg mente han at skilsmissen ville bekrefte at han hadde godtatt et ugyldig ekteskap. Da tok henrik 8. det i egne hender, og fikk Thomas Cranmer, erkebiskop av Canterbury's godkjennelse til skilsmisse. Dette svarte paven på ved å ekskommunisere kongen fra kirka, og det engelske parlamentet svarte med å vedta suprematsloven - som gjorde kongen til overhode for den engelske kirke. Men biskopen av Canterbury var fortsatt øverste biskop, og geistligheten hadde den åndelige myndigheten i kirken. Kirken var fremdeles katolsk i lære og struktur.
- Reformtiltak som kom etter bruddet i 1934 var: klostervesen opphevet, munker/nonner oppfordret til ekteskap. Senere kom et dekret om bibelstudium, og bibelen oversatt til engelsk i 1939.
- Henrik 8. forfulgte konservative katolikker som gikk mot reformen, og tilhengere av en evangelisk reformasjon. I 1539 innførte Parlamentet en lov med tilslutning til katolsk lære: messeoffer og transsubstansiasjonslære.
- Henrik giftet seg med Anne Boleyn etter skilsmissen med Katarina, og fikk datteren Elisabeth 1. Med sin tredje kone, Jane Seymour, fikk han Edvard 6., som ble konge i en alder av 6 år i 1947. Pga hans alder var det en formynderregjering som styrte på vegne av ham, og opphevet loven om påbudt tilslutning til katolsk lære fra 1939, og la grunnlaget for en engelsk evangelikalsk kirke. Dette hadde erkebiskopen Cranmer ventet på, og han var en aktiv bidragsyter i reformasjonen.
- 1549: Book of Common Prayer (srevet av Cranmer) ble gjeldende gudstjenestebok, med lutherske preg, blant annet ble alt i gudstjenesten fjernet som var i strid med bibelen. Men katolske trekk ble bevart, blant annet liturgitradisjoner og kirkeordning (episkopal). På denne måten tok Cranmer hensyn til mangfoldet i kirken: konservativt-katolske, evangelisk-lutherske og kalvinske grupper.
- 1552: Book of Common Prayer ble revidert og katolsk inspirert, av protestantiske flyktninger fra tyskland, som hadde flyktet fra den Schmalkaldiske krig. Forenkling av liturgi, prestedrakt og kirkerom.
- 1553: De 42 artikler blir til som bekjennelsesskrift, utgangspunkt i den augsburgske bekjennelse, men kalvinsk av innhold.
- 1553-1558: Maria Tudor tar over som dronning, hun var overbevist katolikk, hadde pavens støtte, og gikk inn for å gjeninnføre katolisismen i England, og fjernet vedtakene som ble gjort under Edvard 6: Book of common prayer og 42 artikler. Hun gjeninnførte den katolske messen og klostervesen. Hun blir kalt Bloody Mary pga sin harde forfølgelse av protestantene. Blant annet ble Cranmer drept under hennes styre.
- 1558: Elisabeth 1. tar over som dronning da Mary trolig døde av magekreft. Hun går innfor å gjennomføre reformasjonen.
- 1559: Suprematsloven vedtatt på ny, som fastslår at monarken (kongen/dronningen) er det administrative overhodet i kirken, men ikke overhode for kirkelæren, det er det erkebisopen som er, gjennom apostolisk suksesjon. Book of Common prayer innført på ny, men med fjerning av radikale kalvinske endringer fra 1552.
1563: De 39 artikler innført, revisjon av de 42 artikler, men fjerning av kalvinsk særpreg. Den spiller ikke så stor rolle i kirkelivet, det var bønneboken som var kirkens hoveddokument i tillegg til bibelen.
- Den anglikanske kirke er i dag en verdensvid kirke, hvor kirkene er frikirker, men i England er kirken fremdeles en statskirke, hvor monarken må bekjenne seg til kirken, og krones av erkebiskopen av Canterbury. Monarken innsetter geistlige, eks. erkebiskoper, etter abefaling fra statsministeren. Utover dette er kirken i stor grad selvstendig.
- Erkebiskopen av Canterbury anses som åndelig overhode for den verdensvide anglikanske kirke.
- 80 mill medlemmer i 160 land. Stor i England, men stillestående i vesten. Vokser i Afrika, Asia og Sør-Amerika. Kom til resten av verden gjennom kolonisering, handelsmenn og oppdagelsesreiser i tiden etter reformasjonen. Da var det engelske imperium rådende over 1/4 av verden. Fra 17-1900-tallet spredte den seg også gjennom misjonsarbeid.
- Den anglikanske kirke er fremdeles strukturert etter en episkopal kirkeordning, med biskop, prest og diakon. Diakonene er hjelpere for presten i gudstjenesten.
- Lambeth-konferansen er det høyeste representative organ, som møtes hvert 10. år. De har moralsk autoritet, og er et samlende for teologien og kirkelivet, men ikke avgjørende for læren.
- The Anglican Consultative Council møtes oftere, og består av alle verdens anglikanske erkebiskoper.
- Porvoo-avtalen fra 1980 er samlende for anglikanske og lutherske kirkesamfunn i de landene som har signert avtalen, og muliggjør tjenestedeling mellom kirkene.
- Preget av mangfold og romslighet om ang gudstjenesten og menighetslivet: High church, low church, broad church. Forsøk på inndeling av strømninger/variasjoner i kirka. High church har et katolsk uttrykk, men kan inndeles i liberale og konservative, feks i synet på kvinners rolle i menigheten. Low church er mer kalvinsk/evangelikalsk preget, og opptatt av vekkelse, misjon og evangelisering. Broad church er kjent for å være åpen, og tilpasningsdyktig, og har følgelig liberale holdninger.
Læren:
- Nikensk trosbekjennelse, med fokus på den treenige Gud.
- De 39 artikler - bekjennelsesdokument og veiviser i trosspørsmål
- Book of common prayer / Common Worship (2000) - gudstjenestebok. Common worship gir uttrykk for gjeldende anglikansk lære, og gir rom for frihet og variasjon.
- Inkarnasjonen er sentrum i læren - julens kirke.
- "Via media": Kirken vil plassere seg mellom katolsk og radikal reformatorisk lære. --> Elementer fra lutherdom, calvinisme og zwinglianisme. Samtidig ivaretatt oldkirkelig lære. Medvirkende årsak er det anglikanske temperament, hvor en tradisjonelt velger en mellomposisjon i stridigheter, for å unngå ensidighet.
- Apostolisk suksesjon
- 2 sakramenter
- Kalvinsk nattverdsforståelse (luthersk i bønneboken).
- Skriften: GT+NT, apokryfene gir moralsk undervisning, men ikke lærestatus (via media).
- Luthersk rettferdiggjørelse:
Fromhetsliv:
- Lovprisningen er sentral i gudstjenesten og fromhetslivet.
- Lex orandi lex credendi: Bønnens lov er troens lov. Liturgien former læren, slik som i ortodoks kristendom.
Ajouté au bande de temps:
Kirkehistorie
Date:
