Systmatiske forfølgelser (1 janv. 250 – 1 janv. 310)
Description:
- 248: 1000-års jubileum for romerriket. Keiser Decius ville samle rike rundt den romerske tradisjoneller religionen.
- 250: Edikt: Alle måtte ofre til romerske Guder og dyrke keiserens genius. Følger for å ikke gjøre det var konfiskasjon av eiendom, fengsel, tortur og dødsstraff. Mange kristne falt fra troen. Dette var en sentral grunn til botsstriden i kirken, om hvordan man skulle ta opp igjen frafalne kristne - dersom man i det hele tatt skulle gjøre det. I Kartago førte biskop Cyprian en mild botsdisiplin: uttrykt anger, offentlig bekjennelse og biskopens absolusjon. I Rom var det mange frafalne, og man førte en strengere botspraksis, hvor den frafalne måtte gjennom en botstid hvor den ble pålagt en botsdisiplin: faste, bønn, botstdrakt og seksuell avholdenhet. Botstiden varierte etter synden. I Rom var også en gruppe som ønsket at frafalne ikke skulle tas opp igjen i menigheten i det hele tatt. Disse ble kalt novitianere, etter Novitian, og ble ekskludert fra kirken. I Øst førte man en mildere botsdisiplin, hvor det sjelesørgeriske stod i fokus, hvor en skulle reetablere relasjonen mellom synderen og Gud. Botspraksisen var heller ikke knyttet til biskopen, slik som i vest.
- Keiser Valerian tok Decius' edikt videre, og rettet det direkte mot de kristne: Han forbyr gudstjenester og konfiskerer kirkelige eiendommer, og ønsker å ta knekken på de kristnes eksistensgrunnlag. Lyktes ikke, ettersom de kristne stod sterkere etter den forrige forfølgelsen.
- 260-300: En fredsperiode for kirken. Keiser Gallienus oppheved ediktet og gav tilbake konfiskerte eiendommer. Kirken vokser gjennom kvinner som ble lagt til menigheten og nye døpte.
- 300: Keiser Diokletian har omorganisert riket ved innsetting av tetrarkiet: En 4-styring av riket som han hevdet å være guddommelig innsatt av romerske Guder. Ved starten av 300-tallet kom han med nye edikt med forbud mot gudstjenester, riving av kirkehus, utlevering av hellige skrifter, og fjerning av kristne fra administrative stillinger. Påbud om å ofre til riksgudene. Forfølgelsene varte i 10 år, før de styrende innså at det ikke var mulig å utrydde kristentroen. De kristne stod sterkt, og mange ble martyrer.
Ajouté au bande de temps:
Kirkehistorie
Date:
