1814-1905: Unionstid med Sverige (1 juill. 1814 – 30 juin 1905)

Description:

I kongeunionen med Sverige var nasjonalforsamlingen i Stockholm. Utvikling av norsk lov var preget av innflytelse fra Sverige. Stortinget var samlet hvert 3. år. Utmarka var fortsatt i stor grad forvaltet som allmenninger, men fra 1820-tallet ble stadig større skoger skiftet ut ettersom tømmeret fikk en salgsverdi. Hovedregelen var at det kunne felles en elg og to hjort per matrikulert eiendom av grunneier. Det var ubegrenset forfølgelsesrett så lenge dyret var reist på egen eiendom. Felling av kalver var forbudt.

I perioden 1800-1850 foregikk det en langsom spredning av elgen, og den nådde Trøndelag og Jämtland i 1850-årene. Veksten tiltok i siste del av århundre og fra 1880-tallet spredte den seg til hele Østlandet, deler av Sørlandet, hele Trøndelag og sør i Nordland. Det ble også observert streifdyr på Vestlandet og i Nord-Norge.

Norsk økonomi vokste, særlig fra midten av 1800-tallet. Mange blir rike på salg av tømmer, sagbruk, treforedling, gruvevirksomhet og skipsfart. Sportsjakt ble populært for den økonomiske og kulturelle eliten fra midten av århundre. Mange kjøpte skogeiendommer som en investering og fikk jaktrett på kjøpet. Fra 1870-tallet ble elg også omtalt som et skadedyr for skogen.

I 1871 ble Norsk Jæger- og Fiskerforening stiftet med to hovedmål: Knytte jaktretten til grunneierretten og utrydde rovvilt. Det var sentrale embetsmenn og vitenskapsmenn som stod bak foreningen. De møtte sterk motstand i deler av bondebevegelsen og fra mange distrikter hvor jakt og fangst av småvilt ble drevet av småkårsfolk i bygdene.

Utviklingen av skytevåpen fikk betydning for jakt på både stort og smått vilt. Teknologien utviklet seg raskt, men baklading, magasinrifler og betydelig bedre presisjon. Dette gjorde jegerne mer effektive. På slutten av 1800-tallet var det frivillige skyttervesenet spredt over hele landet og moderne rifler ble allemannseie.

Ajouté au bande de temps:

Date:

Les images: