1 janv. 1460 - Samfunn
Description:
Perioden forut for opplysningstiden i Europa blir kalt renessansen. I årene 1347–51 døde mer enn halvparten av Europas befolkning i pestepidemien som er blitt kalt svartedauden. Perioden etter svartedaudens herjinger var preget av at det var færre mennesker som konkurrerte om de samme ressursene.
Derfor var livsvilkårene forholdsvis gode for den europeiske befolkningen på 1400-tallet. Men i løpet av siste halvdel av dette århundret skjedde det en sterk befolkningsøkning, som varte fram til 1600-tallet. I denne perioden begynte det å utvikle seg en ny handelskultur, spesielt i de italienske bystatene.
Handelskultur og ny overklasse
Med utgangspunkt i byer som Venezia, Firenze, Genova og Pisa opprettet kjøpmenn nye handelskontakter og markeder i Middelhavsregionen. Med større økonomiske overskudd utviklet det seg en ny form for overklasse, et såkalt borgerskap. Denne overklassen var helt ny i europeisk historie. I middelalderen, tiden før renessansen, var det de familiene som hadde fått privilegier av kongen eller kirken, som utgjorde overklassen. Det nye borgerskapet hadde derimot nådd høyt i samfunnet på bakgrunn av egen innsats.
Siden denne nye overklassen hadde fått sin rikdom gjennom egen økonomisk aktivitet, var den heller ikke like avhengig av kongemakten og kirken, slik adelen og de geistlige var. Borgerskapet kunne derfor stille spørsmål ved grunnlaget for kongens makt og ved måten den katolske kirken utøvde religionen på. Her er vi allerede ved kjernen av det opplysningstiden sto for. De nye økonomiske tidene i Europa skapte nye sosiale grupper og et nytt borgerskap, som kunne ta et oppgjør med kirkens dogmer og kongemaktens styringsideologi.
Borgerskapet trengte en ny identitet, som kunne skille borgerne fra de andre samfunnsklassene. I de italienske bystatene begynte borgerskapet i første omgang å lete i historien for å skape en slik identitet. De begynte å interessere seg for romerne og Romerriket. I det romerske samfunnet hadde man også hatt et borgerskap, som liknet på det som oppsto på 1400-tallet. I likhet med romerne begynte nå borgerne å interessere seg for antikken og de greske bystatene. Dette gjaldt både innenfor kunst, arkitektur og politikk. Begrepet demokrati stammer fra antikkens Athen.
Det er interessen for antikken som har gjort at denne perioden blir kalt renessansen, som er fransk for «gjenfødelse». De gamle idealene ble født på ny, og perioden som lå imellom, ble til nettopp det: mellomalderen (eller middelalderen).
Middelalderen er ofte skildret som en mørk og tung tid. Som en svar på denne mørke perioden kom renessansen. Renessansen var en periode med optimisme, oppfinnelser og menneske i sentrum. Renessansen blir ofte skildret som gjenfødselen. Det skyldes at vi i denne perioden hentet tilbake tanker og ideer som stod sentralt i antikken. Dette var en periode med økt fokus på kreativitet, og som et resultat av dette har vi mange kjente forfattere fra denne perioden.
En tid der mennesket stod i fokus. Det var ikke lenger Gud som stod sentralt men menneske. Alt skulle knyttes til menneske og spesielt litteraturen og kunsten i fra denne perioden omhandler mennesket. Humanismen var en tankegang som oppstod i renessansen, og har videre utviklet seg til å bli et livssyn.
Dette er en periode der mye endres, vi får et fornyet samfunn, nye oppfinnelser finner sted, på grunn av en voksende handelsborgerskap får vi en stor byvekst, i tillegg til dette fikk vi også boktrykkerkunsten. Dette gjorde at tilgangen på litteratur økte for ordinære folk, og nyheter kunne spres i et helt annet tempo enn tidligere. I Europa ble bibelen oversatt til nasjonalspråkene. Norge og Danmark fikk ikke egen bibel før på 1500-talet. Enkelt individet var i fokus. Harmonien i fra antikkens hellas ble gjeninført.
Ajouté au bande de temps:
Ollibolli norsk tidslinje
Date:
