Realismen (1 Jan 1840 Jahr – 1 Jan 1870 Jahr)

Beschreibung:

Realisme utviklet seg som en kunstnerisk bevegelse i midten av det 19de århundre i Frankrike. Dens ledende forkjemper var Gustave Courbet, som malte arbeidere og vanlige folk fordi han mente mallerier bare skulle vise deres egen tid og sted. Han stilte ut sine verker i den Realistiske paviljongen. Honoré Daumier konfronterte autoritet med sine satiriske litografer som kommenterte problemene hos arbeiderklassen. Édourad Manet sjokkerte det offentlige publikum med hans subjekter - for eksempel, en naken prostituert - og hans teknikk, spessielt hans grove strøk, som understreker flatheten i maleriets flate.
Blant de ledende amerikanske realistiske kunstnerne var Wislow Homer, Thomas Eakins og John Singer Sargent. Eakins maleri av en operasjon var for brutalt realistisk for kunstjurien i Philadelphia, som avslo verket.
Midtveis i århundret var det mange arkitekter som hadde gått vekk fra de sentimentale og romantiske designene fra fortiden og gikk over til å utforske mulighetene man fikk med støpejernskonstruksjon, som i Henri Labrouste's Sainte-Geneviève biblioteket i Paris og Joseph Paxton's prefabrikerte krystallpalass i London.
I 1862 ble fotografiet godkjent som en kunstform av den franske domstol, og fikk dermed også copyright-beskyttelse.
Mange av de tidligste fotografene, inkludert Nadar og Cameron, spesialiserte i portrettfotografi, mens andre, som Hawes, Southworth og O'Sullivan i USA, innså raskt de dokumentariske egenskapene i det nye mediet. Muybridge's mange bilder av menneskers og dyrs bevegelse var starten på den moderne filmen.
positivismen

Zugefügt zum Band der Zeit:

Datum: