1 Jan 1956 Jahr - "Bussene lengter hjem" - Rolf Jacobsen (1956)

Beschreibung:

Den mytiske fortellingen på 1950- og 60-tallet. Det sentrale grep: en metaforisk sammenheng mellom natur og kultur. Basert på besjeling: elementer i kulturen fremstår som om de var natur. Eks: busser = flodhester. Resultat: kulturkritiske dikt.

Formelle trekk
Tre strofer med ulikt antall vers.
Modernistiske, frie vers. Brudd med faste metriske og klanglige mønstre.
Musikalitet gjennom gjentakelser/parallellismer:
–a) den refrengaktige gjentakelsen av de geografiske stedene Lualalambo, N’Kangsamba og Calibar (1,3, 2,2 og 3,6).
–b) gjentakelser av ord/fraser: «lengter hjem» (str 1), «regner» (str 2), flodhesthunnene under peppertrær (str 3-4), samt preposisjoner: «til» x 3 (str 1), «på» x 3 og «ved» x 2 (str 2) og «av» x 2 (str 3).
–c) bruken av presens partisipp i str 3: «vraltende», «slubrende», «flømmende» og «sovende». Dansende rytme (versfoten er daktylos).

Billedbruk/komposisjon
•Den bærende figuren: antropomorfisme(personifikasjon/besjeling):
–A) Bussene er fremstilt som flodhester (visuell likhet). NB! Uklart hva som er primær- og sekundærledd: busser fremstilt som flodhester. Men like mye: flodhester fremstilt som busser.
–B) Bussene/flodhestene er fremstilt som mennesker (jfr «lengter hjem», «liker de seg godt»).
–C) Menneskeliggjøringen er kjønnslig betinget. Bussene er hanndyr, flodhestene er hunndyr.
•Spenning og forbindelse mellom kultur (busser) og natur (flodhester).
•Forholdet mellom kultur og natur inngår i en geografisk sammenheng. Kan leses på to måter:
–A) Geografisk skille mellom «her»/«ved holdeplassen» i str 1, vers 2 og de afrikanske byene. Dvs nord/sør-motsetning, der kulturen/bussene knyttes til nord og naturen/flodhesten til sør: Bussene lengter bortfra kulturen i nord og til naturen i sør.
–B) Ikke geografisk skille. Ikke gitt at «her» refererer til nord, kan like gjerne referere til sør. Mao:kultur/natur-spenningen gjelder kun i sør.
•Både bussenes (kulturens) og flodhestenes (naturens) hjem er i sør.

Geografi og språk
•Diktets geografi: Lengselen hjem = en lengsel mot naturen i sør (Afrika). Diktet – et økologisk dikt, men også et politisk dikt som sympatiserer med u-land fremfor i-land.
•Men handler det egentlig om geografi, økologi og politikk?
•Spørsmål og usikkerhet knyttet til diktets geografi:
–a) Bussenes/flodhestenes hjem er trefoldig: Lualalambo, N’Kangsamba og Calibar. Det normale er ett hjemsted.
–b) Én av byene, Lualalambo, finnes ikke på kartet. (Nkongsamba er en by i Kamerun og Calibar en by i Nigeria.)

•ØZ: Et dikt om språk. De mestbemerkelsesverdige ordene i diktet, gjentatt i alle strofene, er de minst betydningsbærende: de tre stedsnavnene.
•Lualalambo, N’Kangsamba og Calibar er eks. på rent språk, ren form, ren musikk. NB! Skaper rytme og vellyd: allitterasjoner/assonans.
•Diktet handler om å være hjemme i språket, finne tilhørighet i et språk preget av rytme og klang – uten betydning og innhold.

•Resultat: diktet peker mot et spesifikt poetisk språk som skiller seg fra hverdagsspråket. •Det poetiske språket = et bablende barnespråk vi alle har til felles: vårt hjem.
•Et dikt om menneskets språklige grunnvilkår.
•Dvs: metadikt: bevissthet om seg selv som språklig uttrykk. Eks: Bussenes navigasjon etter vannbildenepå ruta i str 3 er uttrykk for at diktet er bevisst sitt eget billedgrunnlag.
•S/V: Vannet og regnet er hos J et bilde på det opphavelige: Bussene beveger seg mot regnet slik diktet søker mot sitt eget språklige opphav.

Zugefügt zum Band der Zeit:

Datum: